Domenico Alberti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Domenico Alberti (født ca 1710 i Venezia; død 14. oktober 1740 i Roma) var en italiensk sanger og komponist fra senbarokken som i dag er mest kjen som opphav til musikkbegrepet albertibass.

Domenico Alberti studerte under Antonio Lotti. Han skrev flere serenader etter libretti av Pietro Metastasio, flere arier og rundt 36 sonater for cembalo, hvorav 14 er bevart. I sine sonater anvendte han stort sett en teknikk som er blitt hetende albertibass: gjentatte arpeggier der de enkelte tonene i akkordene ikke slås an samtidig, men i rekkefølgen dypeste, høyeste, midterste, høyeste tone.[1]

Som komponist regnes Alberti i dag som relativt ubetydelig, men mange komponister plukket opp ideen med albertibass og teknikken ble et viktig element i klassisismen.

I sin levetid var Domenico Alberti framfor alt kjent som sanger, og han ledsaget ofte seg selv på cembalo. Han var i 1736 venetiansk utsending til Spania, der sangen hans gjorde inntrykk på den kjente kastratsangeren Farinelli, selv om Alberti var amatør.

Eksempel på albertibass i Mozarts Pianosonate, K 545):[2]

Mozart k545 opening.svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet Albertibas i Musikipedias Fagordbog
  2. ^ Rink, John (1984). Musical performance: a guide to understanding. Cambridge University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]