Hopp til innhold

Dissosiativ identitetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dissosiativ identitetsforstyrrelse
Område(r)Psykiatri, psykologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeF44.81
eMedicine916186
MeSHD009105

Dissosiativ identitetsforstyrrelse (forkortet DID), tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse, [1] kjennetegnes av a) eksistensen hos en person av to eller flere personligheter, eller personlighetstilstander b) minst to av disse personlighetene tar kontroll over personens adferd og c) en svikt i å gjenkalle personlig informasjon som er såpass omfattende at den ikke er forenlig med vanlig glemsomhet.

DID antas å gjenspeile en manglende evne til å integrere ulike aspekter ved identitet, hukommelse og bevissthet. Hver personlighetstilstand kan oppleves som om den har en tydelig personlig historie, selvbilde og identitet, inkludert et eget navn. Personer med denne forstyrrelsen erfarer store hull i hukommelsen av personlig historie.[2] I tillegg har de alvorlige tilpasningsvansker overfor familie, jobb og venner. Videre opplever de følelsesmessig ustabilitet, redusert impulskontroll, spiseforstyrrelser, selvskading og tap av realitetstestende evne (derealisasjon).

Dissosiativ identitetsforstyrrelse kan forveksles med schizofreni, og dermed føre til at pasienten ikke får riktig behandling.[3]

Dissosiative fenomener antas å oppstå som forsvarsrespons, både under og etter traumatiske opplevelser.[4] Alvorlige og vedvarende seksuelle og fysiske overgrep i barndommen er ansett å være den viktigste etiologiske faktoren i utviklingen av patologisk dissosiativ symptomatologi og forsvarsmekanismer.[5] Jo tidligere misbruket inntreffer, desto mer alvorlige blir symptomene.[6]

Årsak til dissosiativ identitetsforstyrrelse er ukjent og mye omdiskutert, men det er mange hypoteser som viser til at det kan være en reaksjon på traumer ved at lidelsen får et individ til å tre i rollen som en annen identitet enn seg selv. Forstyrret og endret søvn og endringer i miljø har og vært antydet som en årsak til dissosiativ identitetsforstyrrelse.[7][8]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Personer plaget med dissosiativ identitetsforstyrrelse er unike for hva de opplever. Det er derfor viktig at med skreddersydd behandling føles prinsippene fra kognitiv terapi ved angstlidelser.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.
  2. ^ American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.
  3. ^ Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Differensialdiagnostiske vurderinger ved schizofreni og komplekse dissosiative lidelser. Utgave 3-2015. Besøkt 29. mars 2016
  4. ^ Spiegel, D., Hunt, T., & Dondershine, H. E. (1988). Dissociation and hypnotizability in posttraumatic stress disorder. American Journal of Psychiatry, 145, 301-305.
  5. ^ Boon, S., & Drajer, N. (1993). Multiple personality disorder in the Netherlands: a clinical investigation of 71 patients. American Journal of Psychiatry, 150, 489-494.
  6. ^ Kirby, J. S., Chu, J. A., & Dill, D. L. (1993). Correlates of dissociative symptomatology in patients with physical and sexual abuse histories. Comprehensive Psychiatry, 34, 258-263.
  7. ^ The Role of Sleep in Dissociative Symptoms". Perspectives on Psychological Science (2012)
  8. ^ Spiegel D (2010). "Dissociation in the DSM5". Journal of Trauma & Dissociation s. 261–265. Tandfonline.com
  9. ^ Holmes et al., 2005; Hunter et al., (2003,2005). Psykologitidsskriftet.no.