Dissosiasjon (psykologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dissosiasjon betegner i psykologien det fenomenet at hjernen splitter opp sanseinntrykkene når personer opplever ekstreme hendelser som truer eksistensen deres, for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig, slik at de blir i stand til å takle angsten som følger med. Slik dissosiasjon i sykelig form kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse. Hukommelsestap, angst, flash backs, mareritt og humørsvingninger er de vanligste symptomene.

Ordet «dissosiasjon» betyr «oppløsning, spaltning».

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]