Diskusjon:Landskap i Norge

Denne artikkelen ble nominert for sletting den 11. september 2020, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Nordland

Er Nordland egentlig et landskap? Tidligere var det jo brukt om både dagens Nordland og Troms, men utgjøres ikke Nordland av landskapene Helgeland og Salten, samt øygruppene Lofoten og Vesterålen som vel heller ikke kan karakteriseres som landskap? Noen som har meninger om dette? Jakro64 4. okt 2004 kl.12:17 (UTC)

Jeg er selv fra Nordland, og har aldri hørt denne betegnelsen brukt om annet enn selve fylket. Bør etter min vurdering slettes her. Torvol 25. nov 2004 kl.09:10 (UTC)

Tidligere utgjorde Nordlandene hele Nordnorge, så ble Finnmarken eget amt, senere ble også Troms utskilt. Nordland betyr rett og slett «Nord-Norge». I og med at det ligger andre landskap i Nordland blir det et grensetilfelle, men jeg er også for at Nordland strykes fra lista. Jakro64 25. nov 2004 kl.09:29 (UTC)

Først: Innledningen til artikkelen bør skrives om. «Landskap» har to grunnleggende betydninger i moderne norsk. Den vanligste er absolutt «naturområde man har oversikt over», og i overført betydning «bilde med geografisk naturmotiv». Slik det står nå, er dette svært klossete uttrykt.
Den betydningen artikkelen egentlig dekker, er vel mest brukt i dansk og svensk. Jeg vet faktisk ikke hvor sterk tradisjon denne bruken av ordet har i Norge.
Skal man først bruke det, må det vel bli om områder som tradisjonelt oppfattes som en enhet, som er større enn «bygder», men som ikke har noen tilknytning til moderne administrative enheter som fylker eller kommuner. Nordland har jeg aldri hørt brukt i denne betydningen; som påpekt overfor består Nordland fylke av landskaper som Helgeland og Salten. Jeg har forøvrig aldri i mitt liv hørt eller lest om «Haugalandet». Både navnet og områdedefinisjonen høres for meg ut som et moderne påfunn. Sunnhordland ville imidlertid kvalifisere som landskapsnavn etter mitt syn.
Jeg vil også protestere mot formen «Hedmarken» – en blanding av det tradisjonelle «Hedemarken» og det normerte fyllkesnavnet Hedmark. Landskapet burde kalles Hedemarken.
T.B.Hansen 22. sep 2006 kl. 19:49 (UTC)

Ser at formen «Hedmarken» er valgt etter forslag fra Språkrådet. Som vanlig er Språkrådet på jordet her. Tradisjonell skriftform og uttale er «Hedemarken». Språlrådet viser til lokal uttale, men landskapsnavn er ikke lokale – de er gitt utenfra og brukes over hele landet. T.B.Hansen 22. sep 2006 kl. 19:57 (UTC)

Fjerning av avsnitt

Fjernet følgende avsnitt fra artikkelen (fremfor å merke hele artikkelen på noen måte) da det hadde essaypreg over seg:

---

Hvorfor er landskap viktig

Biologisk mangfold

Norge ratifiserte FNs konvensjon om biologisk mangfold 9. juli 1993 og har derved et ansvar for å bevare sitt biologiske mangfold. Biologisk mangfold omfatter variasjonen på følgende nivå: landskap, økosystem, art og genetisk nivå. Ulike landskapstyper inneholder ulike økosystem og naturtyper med forskjellig dyre- og planteliv. Gjennom å ta vare på variasjonen av de landskapstyper som finnes, tar man også vare på noe av bredden i det biologiske mangfoldet. Gjennom et bevisst forhold til ulike landskap, vil det være mulig å sikre naturtyper og verdifulle økosystem som er truet og i ferd med å forsvinne, f.eks. kystlyngheier, edelløvskoger, strandenger, skogstyper og gammel slåttemark mv.

Helse og trivsel

Landskap dreier seg om alt fra nærmiljø, oppvekstmiljø, bolig og arbeidsmiljø til friluftsområder i byer/tettsteders utkant, skog og fjellområder. Vårt hverdagsliv og vår fritid utspiller seg i et landskap som gir oss muligheter eller skaper hindringer. De ulike sanseinntrykk påvirker oss og er viktige for vår helse og trivsel.

Kulturarv og identitet

Landskapet en del av vår naturarv og kulturarv og et identitetsmerke for en region eller bygd fordi det er i her sporene etter menneskenes aktiviteter og ressursutnyttelse finnes. Norges landskap er varierte både på grunn av ulike forutsetninger i naturgrunnlaget og ut fra regionale forskjeller i ressursutnyttelsen. I et Europa der mange landskapstyper er ødelagt eller forsvunnet, har det norske landskapet og kulturlandskap fremdeles store økologiske og kulturhistoriske verdier som kan tjene som viktige referanseområder.

Estetikk

Et hvert landskap har estetiske kvaliteter, som resultat av innholdet av natur- og kulturelementer. Med gjennomtenkt fysisk planlegging kan vi framheve og berike de naturskapte og kulturhistoriske kvalitetene i landskapet. Med dårlig planlegging kan vi på tilsvarende måte ødelegge de estetiske kvalitetene og verdiene knyttet til natur og kultur. Ubrutte visuelle linjer (strandlinje, horisont) og drag i landskapet er eksempler på grunnleggende estetiske kvaliteter. Karakteristiske terrengformer, kontrastvirkning og vegetasjonsbilde kan være andre eksempler. Vegetasjonsbildet er avhengig av innhold, dvs. naturtype og artsinnhold,- den estetiske kvaliteten må sees i sammenheng med betydningen for biologisk mangfold.

---

Mvh. Mewasul (d) 20. mai 2008 kl. 19:11 (CEST)

Artikkelen Landskap (landsdel) er basert på en unorsk oppfatning av begrepet landskap - og bør enten omarbeides helt eller slettes. Krg (diskusjon) 11. sep. 2020 kl. 15:48 (CEST)

Landskap i Norge

Det er stadig slik at landskapene som listes opp her er mer eller mindre tilfeldige. F.eks. hvor hører Vestfold og Østfold til i denne sammenheng? Hvorfor nevnes ikke "Viken" som jo er/var et historisk "landskap" rundt Ytre Oslofjord og Skagerrak? Hva er artikkelens kilder? Krg (diskusjon) 23. nov. 2020 kl. 17:30 (CET)

Det trengs kilder, ja. Enda viktigere er å angi periode disse landskapsbetegnelsene har vært brukt.--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2020 kl. 17:52 (CET)