Dilma Rousseff
| Dilma Vana Rousseff | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 14. desember 1947 (64 år) Belo Horizonte i Minas Gerais i Brasil |
||
| Ektefelle | Carlos Araújo | ||
| Yrke | Økonom | ||
| Parti | Partido dos Trabalhadores (Arbeidernes parti) | ||
| Nettsted | http://www.presidencia.gov.br/ http://www.dilma13.com.br/ |
||
| Brasils president | |||
| 1. januar 2011 – | |||
| Forgjenger | Luiz Inácio Lula da Silva | ||
| Brasils gruve- og energiminister | |||
| 1. januar 2003 – 21. juni 2005 | |||
| Forgjenger | Francisco Luiz Sibut Gomide | ||
| Etterfølger | Silas Rondeau | ||
| Stabssjef for Brasils president | |||
| 21. juni 2005 – 31. mars 2010 | |||
| Forgjenger | José Dirceu | ||
| Etterfølger | Erenice Guerra | ||
Dilma Vana Rousseff (født 14. desember 1947 i Belo Horizonte, Minas Gerais) er en brasiliansk økonom og politiker. Hun er Brasils president.
Rousseff vant presidentvalget 31. oktober 2010, og ble landets første kvinnelige president da hun ble tatt i ed 1. januar 2011.[1] Rousseff representerer Partido dos Trabalhadores (PT) og var Brasils gruve- og energiminister i perioden 2003–2005. Før hun ble president, var hun en av president Lula da Silvas nærmeste medarbeidere, og har lovet å videreføre hans politikk.
Innhold |
[rediger] Oppvekst og tidlig politisk aktivitet
Rousseffs far, Pedro Rousseff (opprinnelig Petar Rusev), var opprinnelig fra Bulgaria, men måtte flykte i 1929 på grunn av kommunistisk aktivitet. I Brasil møtte han Dilma Jane Silva og de fikk tre barn, hvorav Dilma Vana er den midterste. Hun vokste opp i øvre middelklasse og gikk på skole, først på en kostskole drevet av nonner, så på offentlig videregående. I 1964 ble Brasils folkevalgte president João Goulart avsatt i et militærkupp, og Dilma Rousseff ble med i en marxistisk motstandsgruppe. Her traff hun begge sine ektemenn, først Cláudio Galeno Linhares, så Carlos Araújo. Hun ble arrestert 16. januar 1970 og skal ha blitt torturert i fengselet. Hun ble dømt til seks års fengsel, men straffen ble senere redusert, og hun fikk slippe ut på slutten av 1972. Hun ble også dømt til tap av statsborgerlige rettigheter i 18 år.
[rediger] Politisk karriere
Rundt 1980 begynte det sittende militærregimet å tillate flere partier. Rousseff var helt fra starten med i Partido Democrático Trabalhista (Det demokratiske arbeiderpartiet), som ble ledet av Leonel Brizola. Da Alcau Collares i 1986 inntok borgermesterstolen i Porto Alegre utnevnte han Rouseff til finansansvarlig, en stilling hun hadde fram til 1988. I 1989 ble hun administrerende direktør for byrådet, men fikk sparken etter kort tid fordi hun kom for seint på jobb.
[rediger] Delstatsminister i Rio Grande do Sul
Collares ble valgt til guvernør i Rio Grande do Sul i 1990, og gjorde Rousseff til president for Stiftelsen for økonomi og statistikk (Fundação de Economia e Estatística), en organisasjon som er knyttet til delstatsadministrasjonen i Rio Grande do Sul. I 1993 ble hun delstatsminister for energi og kommunikasjon, men måtte gå av etter at Antônio Britto vant guvernørvalget i 1994.
I 1998 vant Olívio Dutra guvernørvalget i spissen for en allianse mellom blant annet PT og PDT. Han gjeninnsatte Rousseff som delstatsminister for energi. Samarbeidet mellom PT og PDT var langt fra friksjonsfritt, blant annet sto de mot hverandre og støttet hver sin kandidat under borgermestervalget i Porto Alegre i 2000. Rousseff insisterte på å opprettholde alliansen og støttet PTs kandidat, på tross av at hun selv tilhørte PDT. Som følge av valget byttet hun parti og meldte seg inn i PT.
[rediger] Brasils gruve- og energiminister
Etter at Lula da Silva vant presidentvalget i 2002 utnevnte han overraskende Rousseff til gruve- og energiminister.
[rediger] Stabssjef
I 2005 ble regjeringspartiet, PT, rystet av den såkalte mensalão-skandalen, der partiet ble beskylt for å kjøpe stemmer i parlamentet. Som følge av skandalen måtte José Dirceu gå av som presidentens stabssjef, og Rousseff ble utnevnt i hans sted.
[rediger] Presidentvalget 2010
31. mars 2010 gikk Rousseff av som stabssjef for å kunne stille som kandidat til presidentvalget samme høst. I første valgomgang 3. oktober fikk hun 46,91% av stemmene, og gikk videre til andre omgang, sammen med José Serra fra PSDB, som inntil valgkampen hadde vært guvernør i delstaten São Paulo. I andre valgomgang 31. oktober fikk hun 56,05% av stemmene, og ble dermed valgt til Brasils neste president. Hun ble innsatt 1. januar 2011.
