Angaraland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Siberia.
Angaraland omfatter tildekkede plattformer markert i blått, og overflatiske skjold i lyst grått. Foldebelter og terraner er angitt med lys blå skrift. Det nordvestre blå området utgjør det magmatiske lavasteinsområdet som går under navnet De sibirske trappene.

Angraraland, også kjent som Angaraskjoldet eller Siberia-kratonet, er et kraton (grunnfjellsområde) som utgjør kjernen i Det sentralsibirske platå. Angraraland er et ekstremt gammelt kraton, og utgjorde kjernen i kontinentet Siberia, fram til dette støtte sammen med Pangæa i perm. En nordøstlig utløper av kratonet går under navnet Jakutaiskjoldet (Yacutai craton).

De dominerende bergartene i kratonet er gneis og grønnstein. I dag er det en del av det Eurasiske superkontinentet. Det har fire overjordiske grunnfjellsskjold og tildekkede plattformer mellom disse, omkranset av foldesoner over kjernene av kratonets terraner. I nordvest har kratonet videre et store, magmatisk basaltområde kalt De sibirske trappene.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Angaraland avgrenses av proterozoiske eller yngre belter (tidligere terrankjerner) som grenser mot eldre kratoner i sør og vest. Selve Angara-kratonet har skjold (overflategrunnfjell) noen steder og andre steder grunnfjells-plattformer begravd under 1,65 mrd år gamle sedimenter. De overflatiske grunnfjellsskjold er Jakutaiskjoldet, Aldanskjoldet, Bajkalskjoldet, Jenisejskjoldet, og Anabarskjoldet med Olenekskjoldet.

Angaraland kan deles inn i ulike provinser, regnet fra nord og med klokken:

  • I nord Olenek-provinsen med Tajmyrbeltet, Birekta-terranen, Olondo grønnsteinsbelte, og lengst sør Aldan-terranen.
  • I nordøst Jakutai-provinsen med Verkhojanskbeltet og lengre øst Jakutai-skjoldet.
  • I midten Anabar-proinsen med Magan-terranen og Bajkalskjoldet i sør, lengre nord Markha-terranen og Daldyn-terranen, og Anabar-skjoldet vest for elven Olenek.
  • I sør Aldan-provinsen (sør for Aldan-terranen), Aldanskjoldet, med Olekma-terranen, Tungusja grønnsteinsbelte, Udokambeltet og Ulkanbeltet.
  • Helt i sør Stanovoi-provinsen med Sutam-terranen, Tynda-terranen, Mogotsja-terranen, og Dzjeltulak-beltet, som grenser mot Det mongolsk-okhotiske foldebeltet.
  • I sørvest skyter Akitanbeltet inn fra sør mellom Aldanskjoldet og Bajkalskjoldet.
  • I vest Tungusskaja-provinsen med Angarabeltet, Tungusskaja-terranen, og helt i sørvest Jenisej-skjoldet. Denne provinsen grenser i vest mot Det sentralasiatiske foldebeltet.

I sistnenvte provins dominerer De sibirske trappene som magmatisk-vulkansk overflatelag over de nevnte belter, terraner og skjold.

Geologisk historie[rediger | rediger kilde]

Med dagens teknologi kan vi spore Angaralands historie 2,5 milliarder år tilbake, men bergartene er opp til 3,7 mrd år gamle, og svært mange felt har bergarter eldre enn 3 milliarder år.[1] Den gang inngikk kratonet i Arktika sammen med det canadiske skjold, og for 2 milliarder år siden var Nordishavet lukket og Siberia lå mot Laurentia (dagens Nord-Canada og Grønland) og Baltica (det skandinaviske grunnfjellsskjoldet). Kollisjonssoner av granitt som er 1,9 – 1,8 mrd år gamle, markerer sonene hvor terraner støtte sammen og siden ble stabile deler av kratonet. Omkring 1,65 mrd år siden begynte sedimenter å dannes over store deler av Agnaraland, altså 150 millioner år etter kollisjonen/e. Over de tidligere terranene i ytterkantene av kratonet dannet det seg etterhvert foldebelter. Akitkan-beltet helt i sør er et unntak, det var opprinnelig en vulkansk øybue og oversvømte grunnfjellet med sure, magmatiske granitter.[2]

For 1,1 mrd år siden inngikk kratonet i superkontinentet Rodinia, for 750 millioner år siden inngikk det i Protolaurasia. Fra rundt 600 millioner år siden ble Protolaurasia en del av i superkontinentet Pannotia.

Ved inngangen til kambrium delte Pannotia-Protolauraia seg opp og Siberia-kontinentet oppstod med basis i Angaraland. Det kolliderte med Baltica i perm og resulterte i dannelsen av Uralfjellene i kollisjonssonen. Sammensmeltingen av Angaraland og Baltica med de resterende kontinentene fullførte dannelsen av Pangea, det foreløpig siste superkontinentet.

Ved overgangen mellom perm og trias vellet en serie enorme magmamasser opp under det som i dag er Nord-Sibir og resulterte i en serie vulkanutbrudd. Så mye som 7 millioner km² landflate kan ha blitt dekket av lavalag.[3] Lavaen ligger i mange lag, som ved nedbryting danner trappeformasjoner, og kalles derfor de «sibirske trappene». Utbruddene kan ha forårsaket perm-trias-utryddelsen.[4] De sibirske trappene opptar hele den nordvestlige delen av Angaraland, og fortsetter videre vestover mot elva Jenisej.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ R. M, «Siberian craton – a fragment of a Paleoproterozoic supercontinent», Tabell 1. Russian Journal of Earth Sciences, vol 4, nr 2, 2002.
  2. ^ R. M, «Siberian craton – a fragment of a Paleoproterozoic supercontinent», Russian Journal of Earth Sciences, vol 4, nr 2, 2002.
  3. ^ Foulger, G.R. (2010). Plates vs. Plumes: A Geological Controversy. Wiley-Blackwell. ISBN 978-1-4051-6148-0. 
  4. ^ Czamanske, Gerald K.; Fedorenko, Valeri A. The Demise of the Siberian Plume, January 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angaraland&oldid=23316276»