Det estiske senterpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Det estiske senterpartiet (estisk: Eesti Keskerakond) er et sosialliberalt sentrumsparti i Estland. Etter at det slo seg sammen med Det estiske pensjonistpartiet (Eesti Pensionäride Erakond) den 20. august 2005 har det nest flest medlemmer av de estiske politiske partiene. Ved parlamentsvalget i 2007 fikk det 26,1 % av stemmene og 29 mandater i nasjonalforsamlingen (av 101). Det er det største opposisjonspartiet. Lederen er Edgar Savisaar, som var statsminister i Estland fra 1990 til 1992. Partiet er medlem av Det europeiske liberaldemokratiske og reformpartiet, sammen med blant andre norske Venstre. I navn og symbolbruk er det også knyttet til de andre nordiske senterpartia - som Senterpartiet i Norge, Centerpartiet i Sverige og Centern i Finland har det en firkløver som partisymbol. Partiet ble grunnlagt den 12. oktober 1991.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Partiet sier selv at det har som mål at det blir dannet en sterk middelklasse i Estland. Det kaller seg et «liberalt parti for middelklassen». Det støtter småbedrifter. Ved parlamentsvalget i 1999 gikk partiet til valg med innføring av progressiv inntektsskatt som sin fremste kampsak - Estland er et av de få land i verden som har flat inntektsskatt. I 2004 inngikk det et samarbeid med det russiske «maktpartiet» Forent Russland, noe som kan ha gjort partiet ekstra populært blant den russiske minoriteten i Estland. Flertallet på partiets landsmøte i 2003 gikk mot estisk EU-medlemskap.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet har tatt del i flere koalisjonsregjeringer siden det ble stiftet. Det har også blitt utsatt for splittelser og avskallinger, ettersom det estiske partisystemet har utviklet seg etter selvstendighet i 1991. Det var det største partiet i Estland ved parlamentsvalgene i 1999 og 2003. Fram til 2007 satt det i en koalisjonsregjering med det liberalistiske Reformpartiet og det populistiske Estlands folkeunion. Det gikk svakt fram ved valget i 2007, men gikk ut av regjeringen, og er nå det største opposisjonspartiet i landet.

Oppslutning ved parlamentsvalg 1995-2007[rediger | rediger kilde]

Årstall Mandat Stemmer
2007 29 26,1 %
2003 28 25,4 %
1999 28 23,4 %
1995 16 14,2 %

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elisabeth Bakke (red): Sentral-Europa og Baltikum etter 1989 (2. utg.), Samlaget, 2006, 280 s. ISBN 82-521-6786-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]