Det estiske reformpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det estiske reformpartiet
Land Estland
Erklært ideologi Klassisk liberalisme
Grunnlagt 13. november 1994
Leder Andrus Ansip (2004)
Gruppeleder Jaanus Tamkivi (2011)
Generalsekretær Martin Kukk (2011)
Ungdomsorg. Det estiske reformpartiets ungdom
Hovedkontor Tõnismägi 9
Tallinn 10119
Tilknytting LI, ELDR, ALDE
Medlemstall 9 700 (når?)[1]
Representanter:
Riigikogu
33 / 101
(2011)
Europaparlamentet
1 / 6
(2009)

Det estiske reformpartiet (estisk: Eesti Reformierakond) er et liberalistisk politisk parti i Estland. Partiet ble stiftet i 1994, og har sittet i regjeringsposisjon sammenhengende siden mars 1999. Partiet har dermed hatt stor innvirkning på politikken i landet, spesielt i den økonomiske politikken, og har blant annet fått innført flat inntektsskatt. Reformpartiets økonomiske politikk er inspirert av Den østerrikske skole.

Reformpartiet er det største partiet i nasjonalforsamlingen Riigikogu med 33 av 101 mandater, og har ett mandat i Europaparlamentet. Gruppeleder i Riigikogu er Jaanus Tamkivi, mens Arto Aas har rollen som ordfører i sentralstyret. Partileder siden 2004, Andrus Ansip, har også vært Estlands statsminister siden 2005. Regjeringen er en mindretallsregjering utgått av Reformpartiet og Unionen av Pro Patria og Res Publica.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Reformpartiet er et liberalistisk parti, og baserer dermed sin politikk på en klassisk liberalisme med individets frihet og ansvar i alle deler av livet som siktemål. Partiet ønsker å verne om humanistiske prinsipper og det europeiske liberale demokratiet, og ønsker i første rekke å forbedre estlendernes levekår gjennom økonomisk utvikling.[2]

Reformpartiet har konsekvent talt for fri konkurranse innenfor rammen av en lite regulert markedsøkonomi, og er det mest økonomisk liberale partiet i Estland.[3] Milton Friedman er blant økonomene som har hatt størst påvirkning på Reformpartiets økonomiske tenkning.[4][5]

Partiet ønsker blant annet å redusere den flate inntektsskatten til 18 %, forhindre en gjeninnføring av selskapsskatten, avskaffe utbytteskatten, redusere merverdiavgiften, legalisere narkotika og erstatte verneplikten med et vervet forsvar.

Historie[rediger | rediger kilde]

Siim Kallas, partiets mangeårige leder, i dag EU-kommissær for samferdsel.
Angela Merkel og Andrus Ansip i Det europeiske råd i 2007.

Like før Jernteppets fall rundt 1990 ble Det estiske liberaldemokratiske partiet (Eesti Liberaaldemokraatlik Partei, ELDP) etablert i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk den 9. mars 1990.[6] Den 4. oktober ble sosialliberale ELDP gitt observatørstatus i Den liberale internasjonale,[7] som det første partiet i Øst-Europa.[6] Partiet deltok i en valgallianse ved de frie valgene i 1992, og fikk seks av alliansens 29 representanter.[8] ELDP satt i regjering frem til sommeren 1993, da partiet brøt med valgalliansen, og deltok i sentralbanksjef Siim Kallas' gruppe for opprettelse av et nytt liberalt parti. Den 13. november 1994 gikk ELDP, en konservativ utbrytergruppe og uavhengige liberale sammen om å danne Det estiske reformpartiet, som fra begynnelsen hadde 710 medlemmer.[6] Kallas ble valgt til leder for det nye partiet, som antok en mer liberalistisk kurs enn forløperne.

Reformpartiet deltok i sitt første parlamentsvalg i mars 1995, og ble nest størst med 16,2 % av stemmene og 19 mandater. Tiit Vähi forsøkte å forhandle frem et felles regjeringsgrunnlag mellom valgvinneren Samlingspartiet (Eesti Koonderakond) og Reformpartiet, men kom ikke enighet i den økonomiske politikken, der Reformpartiet ønsket å avskaffe landbrukssubsidier og videreføre flat inntektsskatt.[9] En avlyttingsskandale gjorde at Reformpartiet gikk inn i regjeringen istedenfor Senterpartiet (Eesti Keskerakond) i november samme år. Partiet gikk ut av regjeringen igjen ett år senere.

Ved parlamentsvalget i 1999 fikk partiet en liten tilbakegang, ble tredje størst, og dannet regjering sammen med konservative Pro Patria (Isamaa) og sosialdemokratiske Det moderate folkeparti (Rahvaerakond Mõõdukad) under ledelse av Mart Laar. Regjeringen konsentrerte seg om arbeidet med å få Estland inn i EU og NATO, men Reformpartiet fikk også gjennomslag for å avskaffe selskapsskatten.[10] Etter lokalvalgene i oktober samme år begynte de tre partiene også å samarbeide i Tallinn.[11] Regjeringen ble sittende frem til desember 2001, og ble i januar 2002 avløst av Reformpartiet og Senterpartiet. Statsminister i denne regjeringen var Siim Kallas.

Våren 2003 fikk partiet fremgang i parlamentsvalget, og Res Publica og Det estiske folkeunionspartiet (Eestimaa Rahvaliit) ble tatt inn som nye regjeringspartnere. Etter to år gikk Res Publica ut for Senterpartiet, før Reformpartiet dannet regjering med Unionen av Pro Patria og Res Publica og Estlands sosialdemokratiske parti. Det har vært en mindretallsregjering siden sosialdemokratene gikk ut våren 2009. Statsminister siden våren 2005 er Andrus Ansip, som året før overtok som partileder etter Kallas, som ble utnevnt til EU-kommissær etter Estlands inntreden i EU i 2004.

Reformpartiet har vært landets største parti siden parlamentsvalget i 2007, da det oppnådde 27,8 % av stemmene og 31 mandater. Partiet gikk først og fremst til valg på ytterlige skattelettelser og videreføring av sin økonomiske politikk, og ønsket å redusere inflasjonen nok til å kunne erstatte estlandske kroner med euro.[12] Partiet opplevde en ytterligere fremgang ved valget i 2011, da det fikk sitt beste resultat noensinne med 28,6 % av stemmene og 33 mandater.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partiledere
 
Ordførere i sentralstyret
 
Generalsekretærer

Internasjonalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Reformpartiet har vært fullverdig medlem av Det europeiske liberaldemokratiske og reformpartiet (ELDR) siden desember 1998,[13] og partiets politikere på europeisk nivå er tilsluttet Alliansen av liberale og demokrater for Europa (ALDE). Reformpartiet var observatør i Den liberale internasjonale 1994–1996, og har vært fullverdig medlem siden 1996.

Like etter partidannelsen knyttet man særlig nære bånd til Freie Demokratische Partei i Tyskland, Folkpartiet i Sverige, Svenska folkpartiet i Finland og Latvijas Ceļš i Latvia. Fra slutten av 2000-årene har man også inngått et tettere samarbeid med Fremskrittspartiet i Norge, og Jørund Rytman var initiativtager til Venneforeningen for Estland på Stortinget.[14][15][16] Reformpartiet har også bånd til Friedrich-Naumann-Stiftung i Tyskland og det hjemlige Liberalismi Akadeemia, «Det liberale akademi».[17]

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Reformpartiet er det største partiet i området rundt Tallinn, i det nordvestlige Estland og i Tartu fylke i øst, slik som vist på dette kartet med utgangspunkt i resultatet fra parlamentsvalget i 2007.

Velgermasse[rediger | rediger kilde]

Partiet henter i sin største støtte fra unge, velutdannede og urbane sysselsatte. I motsetning til Eesti Keskerakond, som har uforholdsmessig stor støtte i den russiske minoritetsbefolkningen, og Isamaa ja Res Publica Liit, som i all hovedsak støttes av etniske estlendere, er Reformpartiets velgere forholdsvis likt fordelt på de ulike etniske gruppene.[18] Reformpartiets velgermasse er sterkt konsentrert rundt byene, for selv om partiet bare henter en femtedel av sin støtte i hovedstaden Tallinn, får det tre ganger så mange stemmer fra andre byer, skjønt færre enn 40 % av velgerne bor her.[18]

Partiets velgere er betydelig yngre enn gjennomsnittet,[19] mens dets velgere er velutdannet, med den høyeste andelen velgere med fullført videregående utdannelse i noe parti.[18] Kvinneandelen blant partiets medlemmer er den laveste i noe parti,[20] men partiets oppslutning blant kvinner er allikevel over gjennomsnittet.[19] Reformpartiets velgere tenderer også til å ha høy inntekt, og 43 % av partiets velgerne kommer fra den tredjedelen av befolkningen med høyest inntekt.[18]

Historiske valgresultater[rediger | rediger kilde]

Parlamentsvalg 1995–2011

Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
1995 87 531 16,2 19 +19
1999 77 088 15,9 18 −1
2003 87 551 17,7 19 +1
2007 153 044 27,8 31 +12
2011 165 255 28,6 33 +2
 

Europaparlamentsvalg 2004–2009

Valg Stemmer Mandater
#  % # ±
2004 28 377 12,2 1 +1
2009 60 877 15,3 1 0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Organisation (engelsk). Eesti Reformierakond. Besøkt 9. mai 2012.
  2. ^ Platform (engelsk). Eesti Reformierakond. Besøkt 9. mai 2012.
  3. ^ Berglund, Sten; Ekman, Joakim; Aarebrot, Frank H. (2004). The Handbook of Political Change in Eastern Europe, s. 67. Edward Elgar Publishing, London (engelsk). ISBN 1-84064-854-6.
  4. ^ Sparre, Martin Riber (25. juli 2010). Statsminister (32) leste én bok og skapte «superland» (norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 2. september 2012.
  5. ^ Kristjánsson, Mímir; Vegstein, Lars Unar Størdal (2. august 2010). Frp vil se til Estland (norsk). Klassekampen. Besøkt 2. september 2012.
  6. ^ a b c Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era, s. 64. M.E. Sharpe, London (engelsk). ISBN 978-1-56324-676-0.
  7. ^ Miljan, Toivo (2004). Historical Dictionary of Estonia, s. 29. Scarecrow Press, New York (engelsk). ISBN 978-0-8108-4904-4.
  8. ^ Arjakas, Küllo (1993). Estonia. A Reference Book. 1993, s. 127. Estonian Encyclopedia Publishers, Tallinn (engelsk).
  9. ^ Nørgaard, Ole (1999). The Baltic States After Independence, s. 75. Edward Elgar Publishing, London (engelsk). ISBN 1-85898-837-3.
  10. ^ Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era, s. 52. M.E. Sharpe, London (engelsk). ISBN 978-1-56324-676-0.
  11. ^ Bugajski, Janusz (2002). Political Parties of Eastern Europe: A Guide to Politics in the Post-Communist Era, s. 53. M.E. Sharpe, London (engelsk). ISBN 978-1-56324-676-0.
  12. ^ Ritter, Karl (4. mars 2007). Reform Party Wins Estonian Election (engelsk). The Washington Post. Besøkt 9. mai 2012.
  13. ^ History : ELDR 1976 - 2009 (engelsk). European Liberal Democrat and Reform Party. Besøkt 9. mai 2012.
  14. ^ NTB (3. mai 2008). Bush-rådgivere skal bygge opp Frp (norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 9. mai 2012.
  15. ^ Sparre, Martin Riber (27. juli 2010). Null skatt og billig øl via mobilen (norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 9. mai 2012.
  16. ^ Sparre, Martin Riber (27. juli 2010). USA ikke lenger høyresidens ledestjerne (norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 9. mai 2012.
  17. ^ Partners (engelsk). Eesti Reformierakond. Besøkt 9. mai 2012.
  18. ^ a b c d Berglund, Sten; Ekman, Joakim; Aarebrot, Frank H. (2004). The Handbook of Political Change in Eastern Europe, s. 65. Edward Elgar Publishing, London (engelsk). ISBN 1-84064-854-6.
  19. ^ a b Kulik, Anatoly; Pshizova, Susanna (2005). Political Parties in Post-Soviet Space: Russia, Belarus, Ukraine, Moldova, and the Baltics, s. 153. Greenwood Publishing Group, New York (engelsk). ISBN 0-275-97344-1.
  20. ^ Kulik, Anatoly; Pshizova, Susanna (2005). Political Parties in Post-Soviet Space: Russia, Belarus, Ukraine, Moldova, and the Baltics, s. 151. Greenwood Publishing Group, New York (engelsk). ISBN 0-275-97344-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]