Den romerske republikkens siste krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den romerske republikkens siste krig
Konflikt: Kriger under den romerske republikk
Den romerske republikkens siste krig
Etter seieren i krigen etablerte Octavius seg selv som keiser under navnet Augustus
Dato 32 f.Kr. - 30 f.Kr.
Sted Romerske Hellas og Egypt
Resultat
Seier for Octavius
Parter
Den romerske republikk Romerske besittelser i Hellas og Egypt
Kommandanter
Octavius
Marcus Agrippa
Marcus Antonius
Kleopatra
Styrker
198 000 romerske legionærer
260 fartøyer
193 000 romerske og egyptiske soldater
300 fartøyer

Den romerske republikkens siste krig, også betegnet som Antonius' borgerkrig, eller krigen mellom Antonius og Octavius, var den siste av de romerske borgerkrigene under republikken, utkjempet av Kleopatra, dronning av Egypt, støttet av Marcus Antonius, og mot Octavius i Roma. Etter at det romerske senatet hadde erklært krig mot den egyptiske dronningen Kleopatra, forrådte Antonius, hennes elsker og allierte, den romerske staten og gikk inn i krigen på Kleopatras side. Etter den avgjørende seieren for Octavius i slaget ved Actium, trakk Kleopatra og Antonius seg tilbake til Alexandria hvor Octavius beleiret byen inntil både Antonius og Kleopatra begikk selvmord.

Som følge av krigens slutt brakte Octavius fred til den romerske staten som til da hadde vært plaget av borgerkrig i et århundre. Octavius ble den mektigste mannen i den romerske verden og det romerske senatet beæret ham med navnet Augustus i 27 f.Kr. Octavius, nå Augustus, ble den første romerske keiser og kom til å omforme det oligarkiske og demokratiske republikken til det autokratiske Romerriket.

Den siste republikanske krigen kom til markere begynnelsen på Pax Romana, den store romerske freden, som ble den lengste perioden med fred og stabilitet som Europa noen gang har opplevd i sin historie.

Octavians seier i slaget ved Actium avgjorde sjøkrigen