Den

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den
Farao av oldtidens Egypt
Den
Den beseirer sine fiender
«MacGregor-etiketten» fra Dens grav
Navn: Hor-Den, Dewen og Udimu
Fyrstehus: 1. egyptiske dynasti
Regjeringstid: 42 år, fra ca. 2970 f.Kr.
Forgjenger: Djet, Merneith
Etterfølger: Anedjib
Foreldre: Djet (far)
Merneith (mor)
Ektefelle: Semat, Nakht-Neith ? Qua-Neith ?

Den, også kjent som Hor-Den, Dewen og Udimu, er horusnavnet til en tidlig egyptisk farao som styrte under det første dynasti. Det er sagt at Den brakte framgang til sitt rike og tallrike nyvinninger er tilskrevet til hans styre. Han var den første som benyttet tittelen konge av Øvre og Nedre Egypt, og er den første som er avbildet med dobbelkronen (rød og hvit). Gulvet på hans grav i Peqer (Umm el-Qa'ab) ved Abydos er gjort av rød og svart granitt, den første gang i Egypt at denne harde steinen ble benyttet som byggemateriale. I løpet av hans lange regjeringstid etablerte mange av mønstrene i hoffritualene og kongelighet som ble benyttet av senere herskere og han ble holdt høyt i hevd av sin umiddelbare etterfølgere.

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Septi, kartusjnavnet til Den i Abydoslisten.

Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho kalte ham for Oúsaphaîdos og krediterte ham med et styre på tyve år,[1] mens Turinpapyrusen er ødelagt og derfor ikke egnet til å gi informasjon om varigheten av hans styre.[2] Egyptologer og historikere har generelt antatt at Den hadde en regjeringstid på opptil 24 år, basert på inskripsjoner på Palermosteinen. [3]

Kilder til navnet[rediger | rediger kilde]

Dens serekhnavn er godt attestert i flere leiresegltrykk, elfenbeinetiketter og på inskripsjoner på beholdere og skåler som er framstilt av glimmerskifer, dioritt og marmor. Objektene har blitt funnet i Abydos, Saqqara og Abu Rawash.[4] Dens navn er også bevitnet på senere dokumenter. Eksempelvis diskuterer Den medisinske papyrus i Berlin (Ramses-tiden) flere metoder for behandling og terapi for en rekke ulike sykdommer. En del av disse metodene er sagt å ha sitt opphav tilbake til styret til Den, men disse uttalelsene kan være en måte å framstille de medisinske rådene som tradisjonelle og autoritative.[5] Tilsvarende er Den nevnt i Anis dødebok, også datert til Ramses-tiden, i kapittelet 64.[6]

Identitet[rediger | rediger kilde]

Fragment av en elfenbeinsetikett som viser farao Den som bærer dobbelkronen. Funnet i Dens grav.

Dens serekhnavn var Den eller Dewen, mest sannsynlig betydning er «han som bringer vann». Det er i overensstemmelse med hans fødenavn, som var Khasty, i betydning «han av to ørkener». Egyptologer som Toby Wilkinson og Francesco Tiradritti tror at fødenavnet referer til den østlige og vestlige ørkener, begge omgir Egypt som et beskyttende skjold, eller alternativt til Øvre og Nedre Egypt. Det er i overensstemmelse med introduksjonen av Den med Nisut-Bity-tittelen. Denne kongelige tittelen var formet til å legitimere herskerens makt over hele Egypt.[7][8]

Dens familie har vært emne for betydelig forskning. Hans mor var dronning Meritneith; denne konklusjonen er støttet av samtidige segltrykk og av inskripsjoner på Palermosteinen. Dens hustruer var dronningene Semat, Nakht-Neith og muligens også Qua-Neith. Han hadde tallrikt med sønner og døtre, hans mulige etterfølgere til hans rike kan ha vært farao Anedjib og farao Semerkhet.[4][9]

Dens kongelige husholdning og hoff er også godt undersøkt. Subsidiære graver og palassaktige mastabaer ved Saqqara som tilhørte framstående myndighetspersoner som Ipka, Ankh-ka, Hemaka, Nebitka, Amka, Iny-ka og Ka-Za. I en subsidiær grav ved Dens nekropolis er det funnet en sjelden stele av en dverg ved navn Ser-Inpu.[3]

Ramses-tiden ble Dens fødenavn lest feil. På Abydoslisten har «Sepatju» blitt skrevet med to symboler for «distrikt». Det er avledet fra de to ørkensymbolene som Den opprinnelig hadde benyttet. Turinpapyrusen referer til «Qenentj», noe som er meget vanskelig å oversette. Opprinnelsen til hieroglyfen som er benyttet i denne listen er forblitt ukjent. Sakkaratabletten utelater på mystisk vis Dens navn fullstendig.[10]

Regjeringstid[rediger | rediger kilde]

År 18–22 til høyre på Kairosteinen, fragment C5

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

I henhold til arkeologiske undersøkelser måtte Den helt i begynnelsen av sitt styre dele tronen med sin mor Meritneith i flere år. Det synes som om han var altfor ung til å styre på egen hånd. Derfor styrte Meritneith som faktisk farao for en del tid. Slik handling var ikke helt uvanlig i oldtidens egyptiske historie. Dronning Neithhotep kan ha tatt en tilsvarende rolle før Meritneith, mens dronninger som Sobekneferu og Hatshepsut var senere kvinnelige herskere. Dens mor ble belønnet med hennes egen grav i kongelige dimensjoner og hennes egen gravkult.[4][9]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

En viktig nyvinning i løpet av Dens regjeringstid var innføringen av nummerering (tildelingen av tall) ved bruk av hieroglyfer. Før dette ble viktige årlige hendelser kun avbildet med tegn og miniatyrer, tidvis rettledet av det hieroglyfiske tegnet for en nakent palmetopp (renpet), i betydning «år». Fra Dens styre og framover benyttet egypterne hieroglyfiske tall for en rekke hensikter, inkludert for å beregne skatt, skatteinnsamlinger og for å kommentere deres årlige hendelser.[11]

Den er den første egyptiske konge som et bevitnet med relieffer i fjellet i Sinai. To eller kanskje til og med tre relieffer viser den stående farao og en del av hans myndighetspersoner.[12]

De mest religiøse og politiske hendelsene i Dens epoke er nedtegnet i tallrike elfenbeinsetiketter og fra inskripsjonen på Palermosteinen. Etikettene viser betydningsfulle utviklinger i typografier og i kunstartene. Overflaten er kunstnerisk inndelt i seksjoner, hver dem som viser enkeltstående hendelser. Eksempelvis viser figuren av en sjaman med en udefinert beholder, kar eller urne ved hans føtter. En inskripsjon rett ved begynner med «Henu...», men den er uklart om det betyr «forsyninger» eller om det første stavelse av navnet «Henu-Ka» (en myndighetsperson).[3]

En annen etikett, i dag henvist til som «MacGregor-etiketten», viser den første fullstendige avbildningen av en egyptisk farao med den såkalte hodebekledningen Nemes. Bildet viser Den i en håndbevegelse som er kjent som «slå til fienden». I den ene hånden holder Den et septer til å slå med, i den andre hånden griper han en fiende i håret. Takket være flettene i håret og det koniske (spisse) skjegget har fienden blitt identifisert som av asiatisk opprinnelse. Hieroglyfen på høyre side sier «først slått til fienden i øst». Ved venstre side er navnet til en høy myndighetsperson, Iny-Ka, innskrevet. Det synes som om farao Den sendte tropper til Sinaihalvøya og den østlige ørken en rekke ganger. Nomader som drev med plyndring, kjent av de tidlige egyptere som Iuntju («folk med jaktbuer») var faste fiender av Egypt og stadig skaffet vanskeligheter. De er nevnt på nytt på en inskripsjon på fjellet i Sinai under farao Semerkhet, en av Dens etterfølgere.[3][13][14]

Elfenbeinetikett EA 32650 fra De's grav. Øverste høyre liste avbilder farao Den to ganger: til venstre sitter han på sin Hebsed-paviljong, til høyre løper han i et symbolsk kappløp rundt en D-fomet markering. Denne seremonien er knyttet til «kappløpet til Apis-oksen». Den midtre seksjonen forteller om angrepet på byen «den vakre dør» og om en datter av Den som led av ukjent sykdom. Nedre høyre seksjon forteller om besøket fra «Pehs sjeler» ved den kongelige besittelse «Wenet». Venstre del beskriver innholdet av en beholder som en gang tilhøre etiketten og nevner myndighetspersonen Hemaka, som åpenbart var ansvarlig for avleveringen av den merkede krukken.

Ytterligere hendelser er rapportert i fragmentene på Palermosteinen. I henhold til disse inskripsjonene regjerte han minst 32 hele eller ufullstendige år[15] men kanskje faktisk så mye som femti år. han opplevde minst to Sed-festivaler, noe som peker på minst 33-34 år.[16] Følgelig er hans regjeringstid det best kjente fra denne epoken og hans aktiviteter er bevart på Palermosteinen og dens fragment:

  • Oxfordfragmentet[17] (årene 4-7)
  • Kairofragmentet K5 och C5 (årene 18-22)[18]
  • de andre store fragmentene (årene 28-41)[19]
  • 4. år: Første gang for å telle gull.
  • 5. år: Følge av Horus; andre telling av krøtter.
  • 6. år: ...(seksjon ødelagt)... av Rehyt.
  • 7. år: Følge av Horus; tredje telling av krøtter.[20]

Kairosteinens fragment C5:

  • 18. år: Framstillingen av en statue for Wer-Wadjet.
  • 19. år: Beseiret Setjet'-folket.
  • 20. år: Opprettelsen av Mafdet- fetisj; byggingen av Sentj-søylene.
  • 21. år: Beseiret Tjesem-folket.
  • 22. år: Besøk ved den kongelige besittelse Semer-Netjeru; første feiring av Hebsed.[21]

Palermosteinens hovedfragment forteller:

  • 28. år: Besøk til tempelet til Ptah... (resten mangler).
  • 29. år: Beseire Iuntju-folket.
  • 30. år: Framtoning av av kongen for Nedre og Øvre Egypt; andre feiring av Hebsed.
  • 31. år: Planlegging av byggingen av østlige og vestlige kanaler gjennom distriktene til Rehyts.
  • 32. år: Andre feiring av Djet-festivalen.
  • 33. år: Strekke båndene (en etableringsseremoni[22]) for den guddommelige festning Isut-Netjeru (“gudenes troner”).
  • 34. år: Strekke båndene for det kongelige palass ved den guddommelige festning Isut-Netjeru av ypperstepresten for Seshat.
  • 35. år: Innvielse av de hellige innsjøer ved den guddommelige festning Isut-Netjeru; kongelig flodhestjakt.
  • 36. år: Boende ved Herakleopolis og ved innsjøen til guden Herishef.
  • 37. år: Seiletur til Sah-Setni; opprettelsen/ødeleggelsen av byen Wer-Ka.
  • 38. år: Opprettelsen av en statue for guden Sed.
  • 39. år: Framtoningen av kongen av Nedre og Øvre Egypt; første løp for Apis-oksen.
  • 40. år: Opprettelsen av en statue for gudinnene Seskat og Mafdet.
  • 41st year: Framtoningen av kongen for Nedre og... (resten mangler) [11][23]

Andre feiring av Hebsed (et tronejubileum) er bekreftet av flere inskripsjoner på steinkar fra Dens nekropolis.[24]

Grav[rediger | rediger kilde]

Den rekonstruerte inngangen til «Grav T» ved i Peqer ved Abydos, graven til farao Den

Den ble gravlagt innenfor en grav («Grav T») i området Peqer ved Abydos, et område som er knyttet til faraoene fra første dynasti.[25] Grav T er blant de største og mest storstilt bygd av alle gravene i dette området, og er den første som fikk en trapp og et gulv gjort av granitt.[26] Tidligere faraoer ble løftet ned ovenfra. Det er mulig at graven tidligere hadde vært benyttet som et lagerhus for overskuddproduksjon i løpet av Dens levetid, noe som også gjorde det lettere å legge til gravgods for bruk i etterlivet.[27]

Grav T er også den første graven som omfattet arkitektoniske elementer gjort av stein framfor soltørket murstein.[28] I den opprinnelige formgivningen av graven var et gulv gjort av tømmer lokalisert omtrent halvveis opp trappen, og et fallgitter plassert foran gravkammeret, formet for å holde gravplyndrere ute.[29] Gulvet på graven var dekket med rød og svart granitt fra Aswan, hvilket var første gang slik hard stein ble benyttet i en slik stor skala.

Tyve etiketter gjort av elfenbein og ibenholt ble funnet i hans grav, 18 av dem ble funnet av William Flinders Petrie i hauger etterlatt av den mindre nøysomme og metodiske arkeologen Émile Amélineau[30] Blant disse merkelappene er det tidligste kjente beskrivelser av en farao som bærer den egyptiske dobbelkronen (se over), foruten også løpet mellom rituelle stele som en del av Sed-festivalen.[31] Det ble også funnet segltrykk som skaffet den tidligste bekreftede kongeliste.

Grav T er omgitt av gravstedene ti, 136 menn og kvinner[32] som ble gravlagt på samme tid som farao. Disse er antatt å ha vært faraos tjenere, og undersøkelser av en del av levningene antyder at de har blitt kvalt, noe som gjør dem til et eksempel på menneskeofring. Det var en praksis som er betraktet som vanlig for faraoene for dette dynastiet. Praksisen med menneskeofringer opphørte da dynastiet døde ut ved isteden å benytte shabti, figurer som erstattet faktiske mennesker, og som symbolsk ga støtte til farao i etterlivet.[33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Waddell, William Gillian (2004): Manetho, The Loeb Classical Library, bind 350. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) (opptr.), ISBN 0-674-99385-3, s. 33–37.
  2. ^ Gardiner, Alan H. (1997): The Royal Canon of Turin. Griffith Institute of Oxford, Oxford (UK), ISBN 0-900416-48-3; s. 15 & tabell I.
  3. ^ a b c d Helck, Wolfgang (1987): Untersuchungen zur Thinitenzeit. Ägyptologische Abhandlungen, bind 45, Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-02677-4, s. 124, 160 - 162 & 212 - 214.
  4. ^ a b c Wilkinson, Toby (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, London/New York, ISBN 0-415-18633-1. s. 74-75.
  5. ^ Wildung, Dietrich: Die Rolle ägyptischer Könige im Bewusstsein ihrer Nachwelt; s. 22-31.
  6. ^ Emery, Walter Bryan (1964): Ägypten, Geschichte und Kultur der Frühzeit 3200-2800 v. Chr. Fourier, München, s. 90
  7. ^ Gardiner, Alan Henderson (1980): Egypt of the Pharaohs. Oxford University Press, Oxford (UK), ISBN 0-19-500267-9, s. 401-402
  8. ^ Grimal, Nicolas (1994): A History of Ancient Egypt. Wiley-Blackwell, Weinheim, ISBN 978-0-631-19396-8, s. 53 & 54.
  9. ^ a b Roth, Silke (2001): Die Königsmütter des Alten Ägypten. Wiesbaden, ISBN 3-447-04368-7, s. 18–23.
  10. ^ Wildung, Dietrich (1969): Die Rolle ägyptischer Könige im Bewußtsein ihrer Nachwelt; bind 1 Münchener Ägytologische Studien 17. Dt. Kunstverlag, München-Berlin, s. 22–31.
  11. ^ a b Schott, Siegfried (1950): Altägyptische Festdaten. Verlag der Akademie der Wissenschaften und der Literatur, Mainz, (Akademie der Wissenschaften und der Literatur Mainz - Abhandlungen der Geistes- und Sozialwissenschaftlichen Klasse, bind 10, ISSN 0002-2977
  12. ^ Tallet, Pierre (2012): Zone Miniere Pharaonique du Sud Sinai, I, Catalogue complémentaire des inscriptions du Sinaï, Kairo, ISBN 978-2724706291, s. 16-18, no. 1-3
  13. ^ Parkinson, R. B.; Diffie, Whitfield; Fischer, Mary; Simpson, R. S. (1999): Cracking Codes: the Rosetta Stone and Decipherment; bind 2. California Press, New York, ISBN 0-520-22248-2, s. 74.
  14. ^ Spencer, A. J. (1980): Early Dynastic Objects, Catalogue of the Egyptian Antiquities in the British Museum, London, ISBN 0-7141-0927-4, s. 65, objekt nummer 460.
  15. ^ Wilkinson, Toby (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and Its Associated Fragments, Kegan Paul International, s.79
  16. ^ Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, ISBN 0-203-20421-2. s. 63.
  17. ^ Wilkinson, Toby A. H.: Royal annals of ancient Egypt: The Palermo Stone and its associated fragments. s. 248-252.
  18. ^ Baksidan på Kairofragment C5
  19. ^ Schäfer: Ein Bruchstück altägyptischer Annalen. s. 18-21.
  20. ^ Wilkinson, Toby A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and its Associated Fragments. Taylor and Francis, London, ISBN 978-0-7103-0667-8, s. 248-252.
  21. ^ Wilkinson, Toby A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and its Associated Fragments. Taylor and Francis, London, ISBN 978-0-7103-0667-8, s. 202-203.
  22. ^ etter Schott, Siegfried (1950): Altägyptische Festdaten. Verlag der Akademie der Wissenschaften und der Literatur, Mainz/Wiesbaden, s. 59–67.
  23. ^ Wilkinson, Toby A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt: The Palermo Stone and its Associated Fragments. Taylor and Francis, London, ISBN 978-0-7103-0667-8, s. 108–176.
  24. ^ Dreyer, Günther (1990): Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts Kairo (MDAIK), Vol. 46; s. 80; objekt 9.
  25. ^ Clayton, Peter A. (2006): Chronicle of the Pharaohs: The Reign-by-Reign Record of the Rulers and Dynasties of Ancient Egypt, Thames & Hudson.. ISBN 0-500-28628-0, s. 24.
  26. ^ Adams, Barbara & Ciałowicz, Krzysztof M. Protodynastic Egypt. Shire Egyptology. 1988. ISBN 0-7478-0357-9, s. 65.
  27. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. Harry N. Abrams, Inc. ISBN 0-8109-9096-2, s. 84.
  28. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. Harry N. Abrams, Inc. ISBN 0-8109-9096-2. s. 84.
  29. ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-280458-8. s. 68
  30. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. Harry N. Abrams, Inc.. ISBN 0-8109-9096-2. s. 84
  31. ^ Shaw, Ian & Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt. Harry N. Abrams, Inc.. ISBN 0-8109-9096-2. s. 84
  32. ^ Adams, Barbara & Ciałowicz, Krzysztof M. (1988): Protodynastic Egypt. Shire Egyptology. ISBN 0-7478-0357-9. s. 65.
  33. ^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-280458-8. s. 68

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Den – bilder, video eller lyd