Dee Dee Bridgewater
| Dee Dee Bridgewater Denise Eileen Garrett |
|||
|---|---|---|---|
|
|||
| Født | 27. mai 1950 (62 år) Memphis, Tennessee, USA |
||
| Yrke | sanger, skuespiller | ||
| Sjanger | Jazz, R&B, Hip hop | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1966 - | ||
| Plateselskap | Verve | ||
| Nettsted | DeeDeeBridgewater.com | ||
Dee Dee Bridgewater (født Denise Eileen Garrett 27. mai 1950) er en amerikansk jazzsangerinne. Hun har vunnet grammyprisen to ganger. Hun er også FN-ambassadør for FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
Innhold |
[rediger] Biografi
Denise Eileen Garrett ble født i Memphis, Tennessee, men vokste opp i Flint, Michigan. Hennes far, Mathew Garret, var jazztrompetist og lærer ved Manassas High School, og det var gjennom han Denise Eileen Garrett først ble eksponert for jazz. Da hun var 16 år ble hun med i en R&B trio som opptro i Michigan. Som 18-åring studerte hun ved Michigan State University før hun gikk på University of Illinois at Urbana-Champaign. Med jazzbandet der turnerte hun i Sovjetunionen i 1969. Året etter traff hun trompetisten Cecil Bridgewater, og etter deres bryllup, flyttet de til New York City hvor Cecil spilte i Horace Silvers band.
Tidlig på 70-tallet ble Bridgewater med i Thad Jones-Mel Lewis Jazz Orchestra som vokalist.[1] Dette markerte begynnelsen på hennes jazzkariere, og hun sang med flere av den tidens største jazzmusikere som Sonny Rollins, Dizzy Gillespie, Dexter Gordon, Max Roach, Rahsaan Roland Kirk og flere. Hun sang på Monterey Jazz Festival i 1973, og i 1974 kom hennes første album Afro Blue samtidig som hun spilte i musikalen The Wiz. For hennes rolle som Glinda, den gode heks i denne musikalen, mottok hun en Tony Award i 1975. Senere var hun med i flere sceneproduksjoner. Etter turnè i Frankrike med musikalen Sophisticated Ladies i 1984, flyttet hun til Paris i 1986. Samme år hadde hun rollen som Billie Holiday i stykket Lady Day, en prestasjon som gjorde henne nominert til Laurence Olivier Award.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet returnerte hun til jazzverden. Hun sang på Montreux Jazz Festival i 1990 og i 1994 startet hun et samarbeid med Horace Silver, som hun alltid hadde sett opp til. Hun slapp albumet Love and Peace: A Tribute to Horace Silver. Hennes album Dear Ella, som kom i 1997, gav henne en grammypris for beste jazzvokal-album.
[rediger] Familie
Bridgewater er mor til tre barn; Tulani Bridgewater (fra hennes ekteskap med Cecil Bridgewater), China Moses (fra hennes ekteskap med Gilbert Moses) og Gabriel Durand (fra hennes nåværende ekteskap med den franske konsertpromotøren Jean-Marie Durand).
[rediger] Diskografi
Kun et utvalg av Bridgewaters diskografi
- 1974 Afro Blue – (Trio)
- 1976 Dee Dee Bridgewater – (Atlantic)
- 1977 Just Family – (WSM)
- 1979 Bad for Me – (Elektra)
- 1989 Live in Paris – (EmArcy)
- 1992 In Montreux – (Verve)
- 1993 Keeping Tradition – (Verve)
- 1995 Love and Peace: A Tribute to Horace Silver – (Verve)
- 1997 Dear Ella – (Verve)
- 2000 Live at Yoshi's – (Verve)
- 2002 This Is New – (Verve)
- 2005 J'ai Deux Amours – (DDB)
- 2007 Red Earth – (DDB)
- 2010 Eleanora Fagan to Billie with Love From Dee Dee Bridgewater – (EmArcy)
[rediger] Norgesbesøk
Bridgewater holdt konsert på Kongsberg Jazzfestival i 2005 og 2007.
[rediger] Referanser
- ^ Larkin, Colin. The Guinness Encyclopedia of Popular Music, Guinness, side 547, (1995) – ISBN 1561591769
