Dee Dee Bridgewater
| Dee Dee Bridgewater | |||
|---|---|---|---|
 Dee Dee Bridgewater på konsert i Köln i juli 2006. | |||
| Født | Denise Eileen Garrett 27. mai 1950[1][2][3][4]  (73 år)Memphis, Tennessee, USA | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, komponist, jazzmusiker, sanger, sanger og låtskriver, filmskuespiller, teaterskuespiller, plateprodusent, plateartist | ||
| Utdannet ved | Michigan State University | ||
| Ektefelle | Gilbert Moses Cecil Bridgewater (1971–1975) Gilbert Moses (1977–1985) | ||
| Barn | China Moses | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres NEA Jazz Masters Tony-prisen for beste kvinnelige birolle i en musical Doris Duke Performing Artist Award | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Dee Dee Bridgewater | ||
| Sjanger | Jazz, R&B, hiphop | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1966– | ||
| Plateselskap | Verve, Elektra, MCA | ||
| Nettsted | deedeebridgewater.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Dee Dee Bridgewater (født Denise Eileen Garrett 27. mai 1950) er en amerikansk jazzsanger. Hun har vunnet Grammy-prisen to ganger. Hun er også FN-ambassadør for FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Denise Eileen Garrett ble født i Memphis i Tennessee, men vokste opp i Flint i Michigan. Hennes far, Mathew Garret, var jazztrompetist og lærer ved Manassas High School, og det var gjennom han Denise Eileen Garrett først ble eksponert for jazz. Da hun var 16 år ble hun med i en R&B-trio som opptro i Michigan. Som 18-åring studerte hun ved Michigan State University før hun gikk på University of Illinois at Urbana-Champaign. Med jazzbandet der turnerte hun i Sovjetunionen i 1969. Året etter traff hun trompetisten Cecil Bridgewater, og etter deres bryllup, flyttet de til New York City hvor Cecil spilte i Horace Silvers band.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Tidlig på 70-tallet ble Bridgewater med i Thad Jones-Mel Lewis Jazz Orchestra som vokalist.[5] Dette markerte begynnelsen på hennes jazzkarriere, og hun sang med flere av den tidens største jazzmusikere som Sonny Rollins, Dizzy Gillespie, Dexter Gordon, Max Roach, Rahsaan Roland Kirk og flere. Hun sang på Monterey Jazz Festival i 1973, og i 1974 kom hennes første album Afro Blue samtidig som hun spilte i musikalen The Wiz. I 1975 vant hun Tony-prisen for beste kvinnelige birolle for rollen som Glinda i denne musikalen. Senere var hun med i flere sceneproduksjoner. Etter turné i Frankrike med musikalen Sophisticated Ladies i 1984, flyttet hun til Paris i 1986. Samme år hadde hun rollen som Billie Holiday i stykket Lady Day, en prestasjon som gjorde henne nominert til Laurence Olivier-prisen.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet returnerte hun til jazzverden. Hun sang på Montreux Jazz Festival i 1990 og i 1994 startet hun et samarbeid med Horace Silver, som hun alltid hadde sett opp til. Hun slapp albumet Love and Peace: A Tribute to Horace Silver. Hennes album Dear Ella, som kom i 1997, gav henne en Grammy-pris for beste jazzvokal-album.
Familie[rediger | rediger kilde]
Bridgewater er mor til tre barn; Tulani Bridgewater (fra hennes ekteskap med Cecil Bridgewater), China Moses (fra hennes ekteskap med Gilbert Moses) og Gabriel Durand (fra hennes nåværende ekteskap med den franske konsertpromotøren Jean-Marie Durand).
Diskografi[rediger | rediger kilde]
Kun et utvalg av Bridgewaters diskografi
- 1974 Afro Blue – (Trio)
- 1976 Dee Dee Bridgewater – (Atlantic)
- 1977 Just Family – (WSM)
- 1979 Bad for Me – (Elektra)
- 1989 Live in Paris – (EmArcy)
- 1992 In Montreux – (Verve)
- 1993 Keeping Tradition – (Verve)
- 1995 Love and Peace: A Tribute to Horace Silver – (Verve)
- 1997 Dear Ella – (Verve)
- 2000 Live at Yoshi's – (Verve)
- 2002 This Is New – (Verve)
- 2005 J'ai Deux Amours – (DDB)
- 2007 Red Earth – (DDB)
- 2010 Eleanora Fagan to Billie with Love From Dee Dee Bridgewater – (EmArcy)
Norgesbesøk[rediger | rediger kilde]
Bridgewater holdt konsert på Kongsberg Jazzfestival i 2005 og 2007. I november 2014 besøkte hun Hamar kulturhus sammen med gruppa DVRK Funk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023852, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810618018505606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bridgewater-dee-dee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Larkin, Colin. The Guinness Encyclopedia of Popular Music, Guinness, side 547, (1995) – ISBN 1561591769
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Dee Dee Bridgewater – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dee Dee Bridgewater på Internet Movie Database
- (fr) Dee Dee Bridgewater på Allociné
- (en) Dee Dee Bridgewater på AllMovie
- (en) Dee Dee Bridgewater hos The Movie Database
- (en) Dee Dee Bridgewater hos Internet Broadway Database
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Anna Oxa og Fausto Leali med «Ti lascerò»
|
Vinner av Sanremo-festivalen 1990 (sammen med Pooh) |
Etterfølger : Riccardo Cocciante og Sarah Jane Morris med «Se stiamo insieme» |