Deal Castle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Deal Castle
Flyfoto av festning hvor dens form som tudorrose er åpenbar.
Beliggenhet
LandStorbritannia[1][2]
StedDeal
Historiske fakta
Eier(e)English Heritage
Etablert1539 (Julian)
Kart
Kart
Deal Castle
51°13′07″N 1°24′14″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Deal Castle er et engelsk kystartillerifestning lokalisert i Deal i Kent. Det ligger mellom festningene Walmer Castle og det nå tapte Sandown Castle. Festningen ble opprettet på ordre av kong Henrik VIII av England som svar på trusselen mot fransk invasjon på 1500-tallet. Deal Castle var et av de siste festninger i England som var spesialbygd som en militærfestning som hadde kraft til både å beskytte og angripe. Sammen med de tilsvarende festningene Walmer og Sandown utgjorde disse en formidabel forsvarslinje langs Den engelske kanals kyst.[3] For Deal, spesielt, lå festningen kun 40 km fra den franske kysten. Også særskilt for festningene var at de hadde et grunnplan formet som en tudorrose, kongens eget familieemblem.

Historie[rediger | rediger kilde]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Deal Castle er et av de mest imponerende forsvarsfestningene som ble bygget av Henrik VIII mellom 1539 og 1540.[4] De var artillerifestninger med kanonstillinger bygget som forsvar mot trussel av en fransk invasjon som kom med alliansen mellom Karl V av Det tysk-romerske rike og kong Frans I av Frankrike i 1538. Deal Castle og dens noe mindre nabofestninger, Walmer og Sandown, hadde til hensikt å dominere The Downs, et strategisk viktig havområde ved Den engelske kanal utenfor østkysten av Kent, mellom North og South Foreland sør i England. The Downs var et beskyttet av Goodwin Sands, en 16 km lang sandbanke som ligger rundt 9 km øst for Deal,[5] og som er et ideelt sted for enhver invasjonsflåte. De tre festningene var i begynnelsen knyttet sammen med en lang festningsvoll, «fosse», forsterket ytterligere med tre mindre jordfestninger, eller brystvern. Disse skansene var formgitt av antikvaren og historikeren William Stukeley i 1725, men det er intet spor igjen av disse nå.[6] Arkitekten for Deal Castle var antagelig den tyske ingeniøren Stefan von Haschenperg fra Böhmen. Hele skjemaet for forsvarsanlegget ved the Dawns ble fullført høsten 1540.[7]

Anna av Kleve[rediger | rediger kilde]

I henhold til en rekke kilder var det her Anna av Kleve oppholdt seg etter hennes lange sjøreise fra Tyskland. Hun gikk i land den 27. desember 1539 ved Deal hvor hun ble møtt av Thomas Cheyne, daværende Lord Warden av Cinque Ports, og fraktet til Deal Castle for å spise og hvile før hennes lange reise til London og Greenwich Palace, og hennes skjebnesvangre møte med Henrik VIII.[8][9]

Senere tid[rediger | rediger kilde]

I 1648, under den engelske borgerkrigen, ble Deal Castle beleiret, men etter dette var det aldri mer engasjert i noen form for militære handlinger. Det ble befestet under Napoleonskrigene og det ble også gjort mange endringer på 1700- og 1800-tallet. Guvernørens boliger ble ombygd på begynnelsen av 1800-tallet, kun for å bli ødelagt av tyske bomber under den andre verdenskrig. Fra mai 1940 og til september 1944 ble festningen benyttet som artilleriobservasjonspost og husrom og ly for det nærliggende Deals kystartilleristasjon med sjøartillerikanoner.[10] Festningen var også den offisielle boligen for kapteinen for Cinque Ports,[11] men siden 1951 har det blitt eid og administrert av English Heritage, den britisk etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i England.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Deal Castle.
En de halvveis sirkelformede bastionene, med skyteskår for å kunne skyte ned i festningsgraven.

Deal Castle er bygget av murstein av kalkstein fra Kent som kalles for «ragstone», og fransk stein fra Caen som ble tatt fra nedlagte klostre i nærheten etter at de var blitt oppløst. Om det var ved bevist formgiving eller ved tilfeldighet, er festningen formet som tudorrose. I sentrum er det en rund citadell eller borg i tre etasjer med seks halvsirkelformet, noe lavere tårn som går fra sentrum. Adskilt av en smal borggård eller ytre festningsmur er det ytterligere en rekke av seks lave halvsirkelformete bastioner som danner en borgmur. Øverste etasje på bastionene tjener som plattform for de tyngste kanonene. Hele festningen er beskyttet av en festningsgrav uten vann bekledd med stein som 20 meter vid og 5 meter dyp. Rundt første etasje på bastionene går et kontinuerlig galleri som kalles for «the rounds», «rundene», som er gjennomhullet av 53 åpninger eller skyteskår for håndvåpen som gjorde det mulig for forsvarerne å skute ned bunnen av festningsgraven om angriperne kom så langt. En åpning i fremspring forbinder rundene til bunnen av festningsgraven for et eventuelt motangrep. Den indre borgen og de ytre bastionene ble opprinnelig utformet med runde parapeter eller brystvern gjennomhullet av skyteskår for skytevåpen; en del av disse er bevart på to av bastionene på den vestlige siden, men de fleste er erstattet av ornamentale brystvern i 1732. Murene ble opprinnelig blandet med opp til 145 kanonåpninger i fem nivåer.[12]

De bastionene som er mest vest er høyere enn de andre og tjener som et vakthus. Opprinnelig var festningsgraven krysset av klaffebru av tømmer, men denne er i dag erstattet av en fast brofylling av stein. Åpningene for heiseanordningene er fortsatt synlige. På innsiden av porten i vakthuset ville enhver angriper passere et fallgitter, fem morderhull i taket av inngangspassasjen, en indre kanonåpning i den bakerste veggen på motsatt side av porten, og en ankomst til borggården i sikksakk. Den indre borgtårnet var boliger i fredstid, opprinnelig for en kaptein, fullmektig, portner og 16 artillerister og deres offiserer som bodde i den øverste etasjen. Første etasje hadde kjøkken og bakeri, ovnene og et ildsted har blitt bevart. I midten av underetasjen med hvelvet tak er det en stor brønn og ble også benyttet som lager for ammunisjon og forskninger.

Senere endringer[rediger | rediger kilde]

Den vestlige bastionen eller vakthuset, en moderne gangveg har erstattet den tidligere klaffbroen av tømmer.

Det ble gjort endringer tidlig på 1700-tallet, blant annet konstruksjonen av en kapteins bolighus innenfor borggården på den østlige siden, omforming av mange av kanonportene i citadellet til vinduer og byggingen av et lanternebygg i tømmer på toppen av citadellet som hadde en klokke datert 1655. I 1802 ble det gjort ytterligere endringer og kapteinens boligkvarter ble revet og bygd på nytt, men ble ødelagt av tyske bomber under den andre verdenskrig. Til tross for disse endringene har Deal Castle blitt bevart med mye av sin opprinnelige struktur.[13]

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

Siden festningen ble bygd har Deal Castle hatt en kommanderende kaptein. Fram til tidlig på 1700-tallet kommanderte kapteinen garnisonen, men etter denne tiden ble tittelen kun benyttet som en hedersbetegnelse.

År Kaptein
1540 Thomas Wingfield
1551 Thomas Boys
1569 John Baker
1572 Peter Hammond
1599 Matthew Bredgate
1611 Erasmus Finch
1611 William Byng
1625 Thomas Pulnetby
1643 William Batten
1648 Thomas Rainsborough
1648 Kaptein Wyne
1648 Major Samuel Kemm
1648 Oberst Nathaniel Rich
1653 Samuel Taverner
1660 William Byng
1661 Oberst Silius Titus
1671 Kaptein Francis Digby
1672 Francis, lord Hawley
1673 John Berry, Bt.
1690 Oberstløytnant Sir John Granville
1690 Francis Wheeler, Kt. (død 1694)
1745 John Norris
1777 Francis Godolphin Osborne, marki av Carmarthen
1786 George Augustus, 9. lord North
1799 Francis North, 4. jarl Guilford
1802 Robert Smith, 1. baron Carrington
1838 William Wellesley-Pole, lord Maryborough
1843 James Andrew Broun-Ramsay, jarl av Dalhousie
1847 Richard Charles Francis Meade, jarl av Clanwilliam
1879 John Robert Townshend, jarl av Sydney
1890 Farrer Herschell, 1. baron Herschell
1899 Lord George Francis Hamilton, P.C.
1923 Feltmarskalk John French, jarlen av Ypres
1925 Feltmarskalk Lord Edmund Allenby
1927 Rufus Isaacs, marki av Reading
1934 Feltmarskalk Lord William Birdwood
1951 ledig
1972 General Norman Tailyour, K.C.B., D.S.O.
1980 Generalmajor Ian Harrison
2009 Generalmajor G S Robison, og deretter knyttet til utnevnelsen av kommanderende general den kongelige britiske marine

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Heritage List for England, Wikidata Q6973052, https://www.historicengland.org.uk/listing/the-list 
  2. ^ https://vocaleyes.co.uk/research/heritage-access-2022/benchmark/; besøksdato: 9. februar 2023.
  3. ^ «Deal Castle, Kent» Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine., The Heritage Trail
  4. ^ Tidvis også karakterisert på engelsk vis som «Henrician Castles», «henrikianske festninger».
  5. ^ Cloet, R. L. (1954): «Hydrographic Analysis of the Goodwin Sands and the Brake Bank» i: The Geographical Journal 120 (2): 203–215. doi:10.2307/1791536. JSTOR 1791536.
  6. ^ Dover and Deal Heritage Scheme - Theme 3.4 – The Castles of the Downs: The Henrician Device Forts in Deal and Walmer Arkivert 24. desember 2012 hos Wayback Machine. (PDF)
  7. ^ Pettifer, Adrian (1995): English Castles: A Guide by Counties, Boydell Press, ISBN 0-85115-600-2. 9.114
  8. ^ «Henry VIII - Defender of the Realm» Arkivert 27. februar 2013 hos Wayback Machine., Tudor History Tours
  9. ^ «Anne of Cleves Lands at Deal – 27 December 1539» Arkivert 4. august 2012 hos Wayback Machine., The Anne Boleyn Files
  10. ^ «Deal Emergency Coastal Battery», English Heritage Monuments Record
  11. ^ «Walmer Castle to Deal Castle walk» Arkivert 5. september 2009 hos Wayback Machine.. Kent County Council.
  12. ^ «Deal Castle. TR 378-522 Kent England», Castleuk.net
  13. ^ Deal Castle (English Heritage Scheduling Report), The Gatehouse gazetteer

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Coad, Jonathan (1998): Deal Castle, Kent. London: English Heritage. ISBN 1-85074-697-4
  • Colvin, H.M. (red) (1982): The History of the King's Works, Vol. IV, 1485–1600, Part II.
  • Fry, Plantagenet Somerset (1980): The David & Charles Book of Castles. David & Charles. ISBN 0-7153-7976-3
  • Harrington, Peter (2007): The castles of Henry VIII. Oxford: Osprey. ISBN 978-1-84603-130-4
  • Morley, B. M. (1976): Henry VIII and the development of coastal defence. London: H.M. Stationery Office. ISBN 0-11-670777-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]