Deal (Kent)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deal
Deal
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Dover
Admin. grevskap: Kent
Seremon. grevskap: Kent
Status By (city)
Befolkning 29 248 (2001)

Deal Castle, den vestlige bastion med en moderne gangveg.
Jernbanestasjonen i Deal
Stranden ved Deal

Koordinater: 51°13′21″N 1°24′2″Ø Deal er en engelsk by i Kent som ligger ved den engelske kanal i overkant av 13 km nordøst for Dover og tilsvarende sør for Ramsgate. Det er en tidligere by preget av fiske, gruvedrift, smugling og militær befestning. Nært tilknyttet Deal er landsbyene Kingsdown, Sholden og Walmer. Sistnevnte er det sted, slik historikere har beregnet seg fram til, det sted hvor Julius Cæsar først kom til England og de britiske øyer.

Deal ble navngitt som en av havnebyene i sammenslutningen Cinque Ports (uttales «sink ports»)[1] i 1278. Grunnet byens lokalisering ved havneområdet The Downs vokste byen til å bli en av de travleste havnene i England. I dag har den mer et omdømme som en stille feriested ved kysten hvor dens gammelmodige gater og hus er et fjernt minne om byens tidligere historie. I 1968 ble Middle Street det første bevaringsområde i Kent som ble utpekt grunnet dens «arkitektoniske og historiske betydning». Det innebærer at byens særskilte vesen skal bevares og bygninger skal utbedres ved å benytte historiske korrekte materialer, og endringer ikke skal forringe områdets framtoning.[2]

Den mest imponerende bygningen i Deal er Deal Castle, en kystartillerifestning fra tudortiden (1500-tallet) som ble beordret av kong Henrik VIII og designet med et grunnplan formet som en tudorrose.

Kysten av Frankrike ligger rundt 40 km fra byen og er synbar på klare dager.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Området i og rundt Deal har siden de eldste tider vært attraktivt for bosetning, både grunnet mineralressursene og for jordbruk. I århundrenes løp har det vært bølger av mennesker som har kommet inn fra kontinentet ettersom den engelske kanal er på sitt smaleste. Stedet er således rik på arkeologiske funnsteder.[3]

Blant arkeologiske spor er blant annet steinalderfunn i landsbyen Finglesham, ikke langt fra Deal i innlandet, blant annet ble det funnet flere paleolittisk håndøkser av stein, tilhørende vandrende jegere og samlere. Fra mesolittisk tid, 10 000-4 500 f.Kr. er det avdekket en samling med flint ved Finglesham.[4]

«Deal-mannen», en 18 cm votivstatuett utskåret i kritt, ble funnet i 1987. Den er formet i enkel keltisk jernalderstil, funnet i et kammer på bunnen av 2,5 meter dyp sjakt, antagelig falt ned fra en nisje i muren. Det er antagelig fra romersk-britisk periode, kanskje fra slutten av 100-tallet e.Kr.[5][6]

I selve Deal, ved Mill Hill, er det avdekket en inngjerdet bosetning for eliten fra sen bronsealder, datert til mellom 1500-700 f.Kr. Kraniet og hodepynten til en framstående bronsealdermann fra rundt 200 F.Kr. som kalles for Deal Warrior, «Deal-krigeren», er i dag ved British Museum.[7]

Ved Worth, ikke langt fra Sandwich, er det avdekket en romersk villa.

Deal er nevnt som en landsby i Domesday Book i siste halvdel av 1000-tallet, og den vokste fra å være en liten fiskelandsby til å være en betydelig havn ved slutten av 1200-tallet.[8]

Maritime historie[rediger | rediger kilde]

Deal sett fra sjøsiden
Kirken St Andrew i Deal

Nærheten av Deals kystlinje til de beryktede Goodwin Sands, en 16 km lang sandbanke som ligger rundt 10 km øst for Deal, som har gjort kyststrøkene til et område som både har gitt ly og vært en trussel opp gjennom historien. Sandbanken har vært egnet sted for å ankre opp. Det har ført til at selv om Deal har manglet en naturlig havn har det blitt et betydelig sted for handel og skipsfart, men også for militær skip. Deal ble eksempelvis besøkt av Horatio Nelson og var det første stedet hvor James Cook satte foten på britisk jord i 1771 da han kom tilbake fra den første sjøreisen til Australia. Området er selv i dag benyttet som ankerplass av internasjonal og regional sjøfart, men i langt mindre grad enn i tidligere tider. En del historiske redegjørelser har rapportert hundrevis av skip synbare fra stranden. Byen var også beryktet som en smuglerby etter at den blomstret opp på 1600-tallet.[9]

På den tiden da forfatteren Charles Dickens kom til Deal, hadde byen i stor grad glemt hvordan regjeringen av 1784 under statsminister William Pitt den yngre (som bodde på det nærliggende Walmer Castle, og senere ble utpekt til Lord Warden av Cinque Ports i 1792),[8] sikret seg at båtene i Deal ble alle satt i brann under mistanke om at folk i Deal var engasjert i smugling med kontinentet. Pitt ventet på en mulighet som kom i januar da alle båtene var dratt opp på stranden i påvente av dårlig vær hvor han sendte et regiment med soldater for å slå dem i stykker og brenne dem. Et krigsskip var posisjonert nær kysten for å forhindre at noen av båtene skulle unnslippe.[10][9]

Byens maritime museum har mange gjenstander fra smuglertiden. Mange av husene i Deal mot sjøsiden har mange levninger fra gamle tunneler og skjulesteder som ble benyttet for smugling.[9] Forfedre til disse båteierne hadde rettigheten, bevilget ved charter, til fritt å importere varer som gjenytelse for deres tjenester som Cinque Port, både i militært forsvar av riktet, og i å risikere deres liv og skip i å berge ofre fra forlis og skipbrudd. Den ustyrlige viljen til båtmennene fra Deal forble uforferdet av disse hendelser gjennom Napoleonskrigene og de fortsatte å kreve sin rett til å drive sin tollfri handel med kontinentet.[11][12] Krigen med Frankrike gjorde fortjenesten til sjøfolkene i Deal høyere. De rundt 400 sjøfolkene som hadde sitt levebrød i Deal på denne tiden kunne raskt og jevnlig seile inn til kontinentet og tilbake igjen. De britiske myndighetene gjorde en del av sin flåteblokade til en kystblokade som varte fra 1818 til 1831.

Deal hadde et skipsverft som var kilden til en stor del av byens inntekter. På stedet for verftet er det i dag en bygning som opprinnelig ble benyttet som semafortårn for signalkommunikasjon. Senere ble det et hus for kystvakten, deretter et tårn for tidskule, noe det fortsatt er, foruten også et museum. Bortsett fra dette og Deals maritime museum er det intet museum som dekker byens historie, selv om en kampanje er på gang. Deals historie er isteden dekket av Dover Museum enn så lenge.

Royal Marines[rediger | rediger kilde]

Den kongelige britiske marine, Royal Marines, ble etablert i Chatham i Kent i 1755. På grunn av dens nærhet til det europeiske fastlandet og det faktum at Deal hadde et skipsverft, har Deal vært nært tilknyttet militærkorpset siden dens opprettelse. Nedtegnelser fra 1658 viser at marinesoldater fra Chatham og Woolwich har vært på vakt i Deal, og innkvartert i byen fram til depotet i Deal ble etablert i 1861.

Deal-kasernene har blitt kjent i sine lange historie som Royal Marine School of Music. Kasernene ved Walmer besto av Nord, Øst og Sør (kavaleriet), og alle ble opprettet kort tid etter at den franske revolusjonen brøt ut. Deler av Sør-kasernene ble benyttet fra 1815 som innkvarter for «blokademenn», innkalt for å bekjempe trusselen med lokal smugling. Sør-kasernene ble en kystvaktstasjon deretter og denne tjenesten fortsatte fram til 1840.

«Winnie», en kystvaktkanonstilling ved St Margaret-at-Cliffe i nærheten av Deal og Dover, mars 1941

Det var Øst-kasernene som var tjenestebolig for marinens musikkskole fram til Royal Naval School of Music ble opprettet i Plymouth i 1903, men som ble flyttet til Deal i 1830, og erstattet det opprinnelig musikkbandet som ble dannet i 1891. Således ble institusjonen kjent som Royal Marine School of Music i 1950.

I løpet av 1940 ble Royal Marines Siege Regiment, marinens beleiringsregimentet, opprettet ved St. Margaret's Bay, rett ved Deal, og bemannet med store kanoner («cross-channel guns»), som var i stand til å skyte over kanalen, resten av den andre verdenskrig. Den 29. oktober 1940 opplyste en nasjonal sikkerhetsrapport at «Klokken 1640 ble tre HE-bomber sluppet på kasernene, skadene var en 1 offiser og 7 andre grader drept, 6 offiserer og 6 andre grader såret.» De drepte ble gravlagt i kirkegården ved Hamilton Road i Deal. Ironisk nok ble de liggende ved siden av en fellesgrav til tre tysk bombeflymannskap fra Luftwaffe som døde kun fjorten dager senere da deres fly krasjet i nærheten av Kingsdown.

IRA-bombing[rediger | rediger kilde]

Omtrentlig klokken om morgenen den 22. september 1989 ble Royal Marines School of Music rammet av et bombeattentat fra IRA som førte til at 11 marinemusikere ble drept og 22 andre ble skadet. Et minnesmerke er opprettet på området for de gamle kaserner hvor bomben eksploderte. Minnesmerket er blitt restaurert etter en brannstifting for noen år siden. Hvert år samles venner og familiemedlemmer av de døde i denne hagen for å legge ned blomster ved minnesmerket.

Om kvelden den 26. mars 1996 ble befolkningen i Deal vitne til en særskilt seremoni, Beating Retreat, som har tradisjoner tilbake til 1500-tallet. Det skjedde da marinemusikerne ble kommandert til å forlate deres gamle oppholdssted i Kent og forflyttes til nytt hovedkvarter i Portsmouth. Marinemusikerne kommer hvert eneste år for å delta i en forestilling som tiltrekker seg over 10 000 tilskuere.

Moloer[rediger | rediger kilde]

Deal Pier, moloen fra 1957 i Deal.
Puben Kings Head i Deal.

Da dampskipene kom på 1800-tallet var det ikke lenger nødvendig for skip å søke havn ved Deal, og byens betydning som havn minsket. I løpet av viktoriatiden begynte Deal å bli et turiststed. Strandpromenaden ved Deal har blitt utsmykket med tre adskilte moloer bygd i tømmer i løpet av byens historie. Den første ble bygd i 1838, formgitt av John Rennie, men ble ødelagt av en storm i 1857 og erstattet av en jernutstikker i 1864. Den var en populær molo for forlystelser og varte fram til den andre verdenskrig da den ble rammet av en hollandsk lasteskip i januar 1940. Det var ikke første gang at den ble rammet av skipstrafikken; tidligere kollisjoner i 1873 og 1884 krevde omfattende reparasjoner.[9]

Den nåværende moloen, formgitt av W. Halcrow & Partners, ble åpnet den 19. november 1957 av Philip, hertug av Edinburgh. Konstruert overveiende i betong og stål er den 311 meter lang og ender i et pirhode i tre deler som har kafé, bar, salong med liggestoler, og fiskedekk. Moloen er populært møtested for sportsfiskere.

Deals nåværende molo er den siste gjenværende underholdningsmolo i Kent. Dens struktur ble omfattende ombygd og reparert i 1997. I april 2008 begynte arbeidet med å konstruere et nytt pirhode med en moderne restaurant.[13]

Museer[rediger | rediger kilde]

Deal har flere museer som alle er relatert til Deals maritime historie. Både Deal Castle og Walmer Castle, som er administrert av English Heritage, har utstillinger som viser hendelser under styret til kong Henrik VIII som grunnet trusselen av fransk invasjon førte til konstruksjonen av omfattende kystfestninger. Det er også en del av utstillingen som forteller om tiden etter tudortiden. Det finnes også ruiner av en tredje tudorfestning, Sandown Castle i North Deal.

Deals maritime museum og det lokalhistoriske museum har utstillinger med båter, smuglerskip og moderne marineskip. De inneholder også omfattende fortellinger om livbåttjenesten foruten også de lokale sogneregistrene. Timeball Tower Museum, som nevnt over, fokuserer på den annen side på tidtaking for skip og bygningens rolle på det stedet det står.

Media[rediger | rediger kilde]

Aviser[rediger | rediger kilde]

Deal har en ekte avis, East Kent Mercury, grunnlagt i 1865 og i dag utgitt av KM Group etter oppkjøp i 1980. I tillegg er det noen gratisaviser for byen.

Radio[rediger | rediger kilde]

Den lokale radiostasjonen for Deal er KMFM Shepway and White Cliffs Country, som ble lansert i 1997, men faktisk har røtter tilbake til 1970-tallets piratradio Channel Radio.[14]

Sport[rediger | rediger kilde]

Byens fotballklubb, Deal Town FC, ble opprettet i 1908 som Deal Cinque Ports FC, men endret tolv år senere til dagens navn. Klubben spiller i ikkeligaen, med deltar i FA-cupen hvor beste plassering er 3. kvalifiseringsrunde som ble oppnådd i 1964–65, 1982–83, 1992–93, 1997–98.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Green, Ivan (1983): The Book of Deal and Walmer, Barracuda Books Ltd, ISBN 0-86023-156-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]