Dagmar av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnetavle for dronning Dagmar i St. Bendts kirke i Ringsted
Se Maria Feodorovna, for en senere prinsesse med samme navn.

Dronning Dagmar av Danmark (død 24. mai 1212) – Prinsesse Margaretha av Böhmen – ble født i kongsborgen Vysehrad i Praha på slutten 1100-tallet. Nøyaktig når vet man ikke. Denne borgen finnes fortsatt.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dagmar (Dragomir) var datter av Premysl Ottokar I, konge av Böhmen, og Edel av Meissen. Hun kom til Danmark og ble gift med Valdemar Sejr i 1205, og fødte Valdemar den Unge i 1209.

Den hun giftet seg med sa selv at han var «konge av guds nåde», og både over «de danske og de slaver». Det var det han kalte seg, og det var den politiske og religiøse visjon han hadde; et dansk/slavisk storrike.

Dagmar kom til en meget anerkjent og godt omtalt konge i Europa. Hans far, Valdemar den Store og Erkebiskop Absalon hadde fått Valdemars far, Knud Lavard opphøyet til helgen, dette var med og understreket hans rolle som Konge av Guds nåde og dermed kristendommens store betydning i Danmark.

Dronning Dagmar var en folkekjær dronning, og er i ettertiden blitt en sagnskikkelse som tillegges godhet, en folkevise forteller gjennom mange vers om hennes sykdom og død i barselseng, og slutter med «I Ringsted, der hviler dronning Dagmar». På Riberhus' borgbanker ved Ribe er det oppsatt en minnestatue av henne.

Om folkevisen, se Dronning Dagmars død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år, s. 27. Gyldendal, København (dansk). ISBN 87-02029-46-4.