Connemara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For området på Jupiters måne Europa, se Conamara Chaos.
For hesterasen, se Connemaraponni'
Utsikt over Connemara sett fra riksveien N59.

Connemara på gælisk Conamara, som kommer fra Conmhaicne Mara som betyr etterkommere av Con Mhac/ fra havet. Connemara er et område vest i Irland som består av en bred halvøy mellom Killary havn og Cuan Chill Chiaráin/Kilkieran bukta vest i grevskapet Galway eller sydvest i Connacht.

Conmhaicne Mara var en gren av stammen Conmhaicne, som var en tidlig folkegruppe, eller stamme som hadde mindre bosettinger flere steder i Connacht. Siden denne bosettingen av Conmhaicne-folket bodde ved sjøen, ble de kjent som Conmhaicne Mara.

Connemara ligger i området Iar Connacht, «Vest-Connacht», som er en del av grevskapet Galway vest for sjøen Corrib, og en del av grevskapet Mayo i baroniet Ross.

Connemara er vanligvis delt i nord og sør, avgrenset av fjellkjeden Na Beanna Beola og elva Owenglin som renner ut i sjøen ved An Clochán/Clifden. Conamara har Atlanterhavet både mot nord, vest og mot sør.

Sjøen Derryclare.
Beann Ghuaire / Diamantklippen i Connemara er et av litt få steder i Irland der geologiske bergarter ligger åpent.

Begrepet Connemara brukes feilaktig om hele delen av grevskapet Galway vest for sjøen Corrib. Det er også brukt som beskrivelse av området i vestlige Galway der det snakkes gælisk. Slike områder i Irland kalles språklig sett Gaeltacht. Deler av dette språkområdet ligger likevel utenfor Connemaras grenser.

Connemara består av de katolske sognene Carna, Clifden, Ballinakill, Roundstone og Inishbofin.

Ó Cadhla-klanen (også kalt Kealy) hersket i Connemara til det 13. århundre. Da mistet de makten til O Flaherty-klanen som flyktet til Connacht fra Maigh Seola under den engelske invasjonen i Connacht på 1200 tallet. Både Mac Conghaile (Conneely)- og Ó Cadhla-klanene tilhørte bosettinger av Conmhaicne Mara-stammen.

Connemaras kyst består av mange halvøyer. En av dem, Iorras Ainbhtheach, av og til forkortet til Iorras Aithneach, i sør er den største, og der ligger småbyene Carna og Cill Chiaráin. Halvøya Errismore består av området vest for småbyen Ballyconneely. Halvøya Errisbeg ligger sør for landsbyen Roundstone. Halvøya Errislannan ligger like sør for småbyen Clifden. Halvøyene Aughris, Cleggan og Rinville (eller Renvyle) ligger i det nordvestre Connemara.

Det er flere øyer utenfor Connemara.

Den største byen er Clifden. Omkring byen er det flere grotter med store krystalldannelser i berget. Den berømte grønnhvite Connemara-marmoren har betydd mye for handel og økonomi fra historisk tid og i våre dager.

Viktige småbyer og tettsteder i Connemara[rediger | rediger kilde]

Den franske sangeren Michel Sardou skrev en populær sang om området. Fransk tittel er Les Lacs du Connemara.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Connemara – bilder, video eller lyd