Connemara

For området på Jupiters måne Europa, se Conamara Chaos.

For hesterasen, se Connemaraponni'

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Utsikt over Connemara sett fra riksveien N59.

Connemara på gælisk, «Conamara» som kommer fra Conmhaicne Mara som betyr etterkommere av Con Mhac/ fra havet. Connemara er et område vest i Irland som består av en bred halvøy mellom Killary havn og Cuan Chill Chiaráin/Kilkieran bukta vest i grevskapet Galway eller sydvest i Connacht.

Conmhaicne Mara var en gren av stammen Conmhaicne, som var en tidlig folkegruppe, eller stamme som hadde mindre bosettinger flere steder i Connacht. Siden denne bosettingen av «Conmhaicne» folket bodde ved sjøen, ble de kjent som «Conmhaicne Mara».

Connemara ligger i området Iar Connacht, «Vest Connacht», som er en del av grevskapet Galway vest for sjøen Corrib, og en del av grevskapet Mayo i baroniet «Ross».

Connemara er vanligvis delt i nord og sør som avgrenses av fjellkjeden Na Beanna Beola og elva Owenglin som renner ut i sjøen ved «An Clochán»/Clifden. Conamara har Atlanterhavet både mot nord, vest og mot sør.

Sjøen Derryclare.

Beann Ghuaire / Diamantklippen i Connemara er et av litt få steder i Irland der geologiske bergarter ligger åpent.

Begrepet Connemara brukes feilaktig om hele delen av grevskapet Galway vest for sjøen Corrib. Det er også brukt som beskrivelse av området i vestlige Galway der det snakkes Gaelisk. Slike områder i Irland kalles språklig sett Gaeltacht. Deler av dette språkområdet ligger likevel utenfor Connemaras grenser.

Connemara består av de katolske sognene Carna, Clifden, Ballinakill, Roundstone og Inishbofin.

«Ó Cadhla» (Kealy) klanen hersket i Connemara til det 13ende århundre. Da mistet de makten til «O Flahertys» som flyktet til Connacht fra Maigh Seola under den engelske invasjonen i Connacht på 1200 tallet. Både «Mac Conghaile» (Conneely) og «Ó Cadhla» klanene tilhørte bosettinger av «Conmhaicne Mara» stammen.

Connemaras kyst består av mange halvøyer. En av dem, «Iorras Ainbhtheach», av og til forkortet til Iorras Aithneach, i syd er den største, og der ligger småbyene «Carna» og «Cill Chiaráin». Halvøya «Errismore» består av området vest for småbyen Ballyconneely. Halvøya «Errisbeg» Ligger sør for landsbyen «Roundstone». Halvøya «Errislannan» ligger like sør for småbyen Clifden. Halvøyene «Aughris», Cleggan og «Rinville» (eller Renvyle) ligger i det nordvestre Connemara.

Det er flere øyer utenfor Connemara.

Den største byen er Clifden. Omkring byen er det flere grotter med store krystalldannelser i berget. Den berømte grønnhvite Connemara marmoren har betydd mye for handel og økonomi fra historisk tid og i våre dager.

Viktige småbyer og tettsteder i Connemara

• Clifden
• Carna
• Cloch na Rón / Roundstone
• Baile Mhic Chonghaile / Ballyconneely
• Claddaghduff (for Omey Island)
• An Cloigean / Cleggan (for Inishbofin).
• Leitir Fraic / Letterfrack
• Cill Chiaráin

Den franske sangeren Michel Sardou skrev en populær sang om området. Fransk tittel er Les Lacs du Connemara.

Se også

• Aranøyene (dagsturer fra Rossaveal)
• Alcock and Brown's første sammenhengende flytur over Atlanterhavet krasjlandet ved Clifden.
• Nasjonalparker i Republikken Irland
• The Western Way (Long-distance trail)
• The Twelve Bens and Maumturks mountains
• Lough Corrib

Eksterne lenker

• Connemara.net - Alt om Connemara, Galway, Ireland

Commons: Kategori:Connemara – bilder, video eller lyd