Connemaraponni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Connemaraponni

Connemaraponnien er en gammel, irsk ponnirase. Den er hardfør og stabil, og egner seg like godt som turponni i fjellet, som sprangponni. Rasen er med andre ord svært allsidig, og det er få hestesporter du ikke finner en connemara.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Connemaraen er omtalt i Irland allerede for 1000 år siden. Da ble den brukt som arbeidshest, og var bondens trofaste arbeidskamerat i århundrer. Gjennom tidene er det også blitt innblandet andre raser, som engelsk fullblod og araber. Hestene som levde fritt på den karrige vestkysten, fikk også innblanding av andre, tyngre heste- og ponniraser. I 1923 ble The Connemara Pony Breeder's Society stiftet, og avlen ble da satt mer i system. Stamboken ble imidlertid ikke lukket for andre raser før i 1964. Den første connemara- ponnien kom til Norge i begynnelsen av 1970-tallet.

Rasebeskrivelse[rediger | rediger kilde]

Connemaraen skal være harmonisk bygget, med god dybde og lengde. Hodet skal være uttrykksfullt, og pannen bred. Skuldrene skal være lange og skrå. Beina skal være sterke og tørre, med brede ledd. Bevegelsene skal være frie, lette og veivinnende..

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Connemaraen er en allsidig ponni som hevder seg godt i mange av ridesportens grener, også kjøring. Sprangridning er allikevel den ridegrenen connemaraen utmerker seg i. Mange eliteponnier i sprangsporten er renrasede connemaraponnier, eller connemarablandinger. Rasen skal være hardfør, nøysom, sterk og intelligent med et meget vennlig gemytt, noe som også gjør at den egnet til distanseridning, eller rett og slett som en ridekompis på hobbybasis.

Farge[rediger | rediger kilde]

Alle farger er tillatt, med unntak av flekket. Avblekbar- og konstantskimmel er de vanligste fargene. Borket, brun og sort er også vanlig.