Christian Ihle Hadland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Ihle Hadland
Christian Ihle Hadland i 2017.
Født20. februar 1983 (41 år)
Stavanger[1]
BeskjeftigelsePianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedRogaland Musikkonservatorium (1994–) (elev av: Erling Ragnar Eriksen)[2][1]
Barratt Due musikkinstitutt (elev av: Jiří Hlinka)[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDen norske solistpris (2007)
Spellemannprisen i klassisk musikk (2014) (sammen med: Erlend Skomsvoll, 1B1)

Christian Ihle Hadland (født 20. februar 1983 i Stavanger) er en norsk klassisk pianist.

Sin første pianoundervisning mottok han av Ingeborg Songe-Møller i en alder av åtte år. Deretter fulgte undervisning med førsteamanuensis Erling Ragnar Eriksen ved Høgskolen i Stavanger, avdeling for kunstfag, (tidligere Rogaland Musikkonservatorium). Christian Ihle Hadland var elev ved Stavanger katedralskole.[3]

Orkesterdebut og videre studier[rediger | rediger kilde]

15 år gammel fikk Hadland sin orkesterdebut med Kringkastingsorkestret. Senere har han også vært solist med Oslo Filharmoniske Orkester. Fra høsten 1999 studerte han med professor Jiří Hlinka, først privat og så senere ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo.

Konsertvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Som solist har utmerket seg med samtlige norske symfoniorkestre, særlig høstet hans debut med Oslo Filharmoniske Orkester høsten 2005 stort bifall så vel blant publikum som i den riksdekkende pressen. Han er også en svært ettertraktet kammermusiker, og har samarbeidet med musikere som Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter, Truls Mørk, Janine Jansen, Ivry Gitlis m.fl.

Hadland er kjent som en meget dyktig akkompagnatør og akkompagnerte sopranen Renée Fleming under overrekkelsen av Nobels fredspris 10. desember 2006.

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Hans innspilling med verker av Bela Bartok med fiolinisten Annar Follesø og klarinettisten Björn Nyman utkom i 2005. Naxos-utgivelsen med verker av den norske komponisten Christian Sinding innspilt sammen med den norske fiolinisten Henning Kraggerud ble utgitt høsten 2009. Han utga sin solodebut på Simax i april 2010 med verker av «2010-jubilantene» Chopin og Schumann.].

Kammermusikkfestivalen i Stavanger[rediger | rediger kilde]

17. juli 2009 annonserte Kammermusikkfestivalen i Stavanger at Christian Ihle Hadland og den svenske klarinettisten Martin Fröst vil etterfølge Grieg Trio som kunstneriske ledere fra 15. september 2009.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hadland har vunnet blant annet Rudolf Firkusny-konkurransen i Praha. Her vant Hadland en spesialpris i tillegg til førsteprisen. Spesialprisen ga ham rett til en CD-innspilling, samt solistengasjement med det tsjekkiske radioorkesteret i Praha. Han har i tillegg vunnet Shell-prisen for 2004 og 2007, Kjell Bækkelunds ærespris i 2006, Den norske solistpris og De unges Lindemanpris i 2007.

Christian Ihle Hadland ble 16. november 2009 tildelt Statoils talentstipend innen klassisk musikk for perioden 2010-2013, verdt én million kroner.

Sammen med Erlend Skomsvoll og 1B1 fikk han Spellemannprisen 2014 i klassen klassisk for albumet Holberg Variations. Han har i tillegg vært nominert til Spellemannprisen 2013 for Mozart Piano Concertos nos. 21 and 22 sammen med Oslo-Filharmonien og Arvid Engegård, Spellemannprisen 2016 i for The Lark, Spellemannprisen 2018 for Christian Ihle Hadland plays Domenico Scarlatti og Spellemannprisen 2023 sammen med Amalie Stalheim for Stravinsky, Poulenc & Debussy: Works for Cello and Piano.[4], alle i klassen klassisk.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Ihle_Hadland, besøkt 16. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barratt Due musikkinstitutt, «Christian Ihle Hadland», besøkt 16. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stavanger Aftenblad: "Store forventninger til Christian", 6. oktober 2003 s.47.
  4. ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 9. februar 2019. 
  5. ^ «Dette er dei nominerte til Spellemannprisen». nrk.no. 29. februar 2024. Besøkt 27. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]