Cathróe av Metz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cathróe av Metz (født ca. 900, død 971) var en skotsk munk, abbed og senere helgen. Hans liv er nedtegnet i en hagiografi skrevet kort tid etter hans død av en munk ved klosteret Sankt Felix i Metz hvor Cathróe var abbed. Mirakler om helbredelser ble tilskrevet Cathróe i løpet av hans liv og han ble betraktet som en helgen etter sin død.

Foruten den informasjon som omhandler hendelser i Lotharingia og daværende Tyskland, og om holdninger i hans tid, er Cathróes liv av bestemt interesse for historikere for det lys det legger om situasjon i sørlige Skottland i løpet av 900-tallet.

Forfatteren av helgenbeskrivelsen oppgis å være en Ousmann (eller Reimann eller Erimann).

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Cathróe — hans navn er gitt som Kaddroe av hans biograf, og er av brytonisk heller enn goidelisk opprinnelse — ble født en gang rundt 900. Hans fars navn er gitt som Fochereach, en adelsmann og hans mor var Bania, som etter sigende kom fra en tilsvarende bakgrunn. Etter hans bror ble født, gitt det goideliske navnet Mattadán ble Cathróe sendt av sted til oppfostring hos hans onkel på farsiden, Beanus (sankt Bean, men det er flere gæliske helgener med dette navnet).

Bean sendte sin nevø til ArmaghIrland for å studere og hvor han synes å ha lært både latin og gresk. Han kom tilbake til Skottland for å undervise ved sin onkels kloster. Visjoner overtalte Cathróe til å forlate Skottland for å bli pilegrim. Hans biograf forteller at «kongen som styrte landet, Konstantin var hans navn, skyndsomt forsøkte holde tilbake [Cathróe]». Cathróe gikk inn «huset for den hellige Brigit», antagelig klosteret dedikert til sankt Brigid av Kildare ved Abernethy. «En bestemt abbed, kalt Maelodair [Máel Odran]» overtalte kong Konstantin til å gi Cathróe tillatelse til å dra og gi ham hjelp til hans reise. «Deretter ga rivaliserende støtte med gull og sølv, med skrud og hester og de sendte [Cathróe] med guds velsignelse, og ledet av kongen selv kom han til cumbrianernes land». Biografen forteller at kong Dovenaldus styrte cumbrianerne og at han var Cathróes slektning. Kongen fulgte Cathróe til byen Loidis (antagelig Leeds eller Carlisle), «som er grensen mellom cumbrianerne og nordligmennene».[1]

I York ble Cathróe ønsket velkommen, hevder skribenten, av kong Eirik da hans hustru var en slektning av Cathróe. Denne påstanden er problematisk da Eirik Blodøks sannsynligvis ikke styrte York på denne tiden av hans reise, og i henhold til norrøne kilder var Eiriks hustru Gunhild norsk, og absolutt ikke skotsk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Engelsk benytter Northmen, her i betydning Northumbria eller Nord-England, og derav det språklig svake begrepet «nordligmennene» for å unngå forveksling med nordmenn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]