Castniidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Castniidae
Athis inca fra Mexico
Nomenklatur
Castniidae
Boisduval, 1828
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieSesioidea
Økologi
Antall arter: ca. 180
Habitat: terrestrisk, larvene borer i røtter eller stengler
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika, Sørøst-Asia, Australia
Inndelt i

Castniidae er en familie av sommerfugler som hører til gruppen Sesioidea. De finnes hovedsakelig i Sør- og Mellom-Amerika og Australia, noen få arter i Sørøst-Asia. Én søramerikansk art har etablert seg i Sørvest-Europa. Castniidene har store, brede, ofte fargerike vinger, klubbeformede antenner og de flyr om dagen. De ligner derfor sterkt på dagsommerfugler og har tidligere blitt regnet til denne gruppen, men det er neppe noe nært slektskap mellom disse to gruppene.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (vingespenn 20 – 110 mm) sommerfugler med brede vinger. Ofte er forvingene kamuflasjefarget brune mens bakvingene kan være svært fargerike, men det finnes også arter med fargerike forvinger. Hodet er forholdsvis lite med store fasettøyne. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene, fortykket ytterst slik at de virker klubbeformede. Helt ytterst er det ofte en liten krok. Forvingene er brede og mer eller mindre trekantede. De er ofte brunspraglete, men kan ha lyse tverrbånd, flekker eller også mer fargerike tegninger. Bakvingene er brede og avrundede, med ganske korte, tette hårfrynser. De er ofte flekkete i rødt, gult og svart, men kan også ha innslag av blått og metallfarger. Kroppen er slank og korthåret. Larvene er avlange, pølseaktige og beinløse.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De voksne sommerfuglene flyr om dagen, eller i skumringen. Ofte har de bare en ganske kort, daglig aktivitetsperiode. De kalles "sun moths" i Australia. Flukten er meget rask, noen ganger kan de patruljere langs bekker i skogen. I hvilestilling sitter de med forvingene lagt flatt ut til siden, slik at disse dekker de fargerike bakvingene. De larvene som er kjent, borer inne i røtter eller stengler av ulike enfrøbladete planter, blant annet gress og palmer. Arten stor sukkerrørborer (Castnia licus) kan gjøre en del skade på sukkerrør og bananer i Sør- og Mellom-Amerika. Paysandisia archon, som stammer fra Sør-Amerika, har etablert seg i Sørvest-Europa der den kan gjøre en del skade på palmer.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Xanthocastnia evalthe (Castniini)
Paysandisia archon (Gazerini). Denne søramerikanske arten har etablert seg i Sør-Europa.
Synemon plana (Synemonini)
Tascina nicevillei (Tascininae)
Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri over australske Synemon-arter: [1]. Synemon-arter fra vestlige Australia, fotogafert i naturen: [2]. Paysandisia archon: [3].