Carlo Borromeo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carlo Borromeo
Kardinal
Carlo Borromeo
Født 2. oktober 1538
Arona, Italia
Død 3. november 1584
Milano, Italia
Saligkåret 1602
Helligkåret 1. november 1610
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 4. november
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Milano, bispedømmene Lugano og Basel, Karl Borromeussøstrene, ambrosianerne, Universitetet i Salzburg, presteskapet i Roma, sjelesørgere, åndelige veiledere, kateketer, katekumener, stivelsesmakere, seminar og mot pest
I kunsten Som kardinal

Carlo Borromeo (også fornorsket til Karl Borromeus) (født 2. oktober 1538 i Arona i Italia, døde 3. november 1584 i Milano) var en av den katolske kirkes kardinaler.

Han spilte en ledende rolle under Tridentinerkonsilet.

Han ble utnevnt til kardinal i 31. januar 1560 av pave Pius IV.

Han var erkebiskop av Milano fra 1565 til sin død, og hengav seg denne oppgaven med all sin energi: Han bygget nye kirker, skoler og kollegier, dro på hyppige pastoralvisitaser i menighetene, og drev gjennom en fornyelse og forbedring av alt kirkelig liv. Hans innsats for de rammede under den skrekkelige pesten 1576-1577 ble legendarisk.

I kirkene innførte han kvinne- og mannside og arbeidet for sedelig renhet. I de sveitsiske dalene som var innen hans erkebispedømme gjorde han meget for å motvirke spredningen av protestantismen.

Han ble helligkåret i 1610. Han regnes som en de fremste helgener fra motreformasjonstiden, sammen med Ignatius av Loyola og Filip Neri. Kirken San Carlo al Corso i Roma, hvor det norske Olavsalteret står, er viet til Carl Borromeo og Ambrosius av Milano.

På morssiden var han i slekt med pave Pius IV. Han var også fetter til kardinalene Gianantonio Serbelloni (kreert 1560), Mark Sittich von Hohenems (1561) og Federico Borromeo den eldre (1587), og onkel til kardinal Giberto Borromeo den eldre (1652). Andre kardinaler i slekten var Federico Borromeo den yngre (1670), Giberto Bartolomeo Borromeo (1717) og Vitaliano Borromeo (1766).