Briard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Briard
Briard
Briard
Hundetype bruks-, hyrde og gjeterhunder
Opprinnelse Brie, Frankrike
Egenskaper kveghund, vakthund, familiehund
Forventet livsløp 9-11
Størrelse stor (30-40 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 1
AKC sjekk
CKC sjekk
KC sjekk
UKC sjekk
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Briard er en fransk fårehundrase som nedstammer fra slettehunder (chiens des plaines) som på 1800-tallet gjetet og passet på bufe i traktene rundt Paris. I hjemlandet går den også under navnene berger de Brie (gjeterhund fra Brie).

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Rasen har røtter tilbake til franske fårehunder som levde på 700-tallet. Betegnelsen briard kommer fra den første beskrivelsen av disse hundene. På landbruksmessen i klosteret Rozier ble nemlig langhårede slettehunder i 1809 beskrevet som chien de berger de Brie (hund som gjeter fra Brie). Det fortelles bl.a. at USAs 3. president, Thomas Jefferson (17431826), holdt slike hunder. Ved en hundeutstilling i Paris i 1863, vant ei tispe som påminner om en briard Best in Show. Mot slutten av 1800-tallet ble slettehundene rundt Paris delt i to varianter, en langhåret og en korthåret. Sistnevnte fikk navnet beauceron. I 1888 skrev P. Mégnin, som var en fransk oppdretter fra L'Eleveeur, følgende om rasen: «Briard er en krysning mellom barbet og berger de beauce (beauceron). Briard utmerker seg gjennom dens lange, ullne pels.»

Rasen ble første gang registrert i 1885, hos Livre des origines français (fransk kennelklubbs avlsregister). Den første standarden stammer fra 1897 og var et produkt av Club français du Chien de berger (raseklubb). Denne standarden beskrev en variant med tykk ullen pels og en annen variant med geitelignende pels. Sistnevnte var den som til slutt vant fram og er den pelstypen som i dag beskrives i standarden for rasen, bl.a. av FCI.

De første briarder i Norge ble importert hit fra England av Wera og Rodi Hübenthal i 1975. Det var en hannhund og ei tispe. Det første valpekullet, 10 i tallet, så dagens lys på høstparten i 1977. Halve kullet var sort, den andre halvdelen fawn (lysebrun). Raseklubben, Norsk Briard Klubb (NBrK), ble stiftet på et møte den 17. september 1980, etter initiativ fra nettopp Wera og Rodi Hübenthal.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Briard er en stor og lett rektangulær hund
Esfargede varianter tillates i alle farger, unntatt hvit-, kastanje- og mahognyfarget.

Briard er en stor og lett rektangulær hund, som ikke må bli for kvadratisk i fasongen. Hanner blir normalt 62-68 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 56-64 cm. Vekten ligger normalt på ca. 30-40 kg, avhengig av kjønn.

Kroppen, som er litt lenger enn høyden, er robust, smidig, muskuløs og velproporsjonert. Hodet er kraftig og langt, med markert stopp som er plassert som midtpunkt mellom snutespiss og nakkeknøl. Pelsen på hodet danner skjegg, mustasjer og øyenbryn som delvis skjuler øynene. Skallen er lett velvet, neseryggen ren og snutepartiet verken smalt eller spisst. Nesebrusken er mer kvadratisk enn rund, alltid sort med godt åpne nesebor. Ørene er høyt ansatte (tidligere kuperte og opprettstående), men ikke tilliggende og ganske korte. Ukuperte ører skal være lik eller mindre enn halvparten av hodets lengde. Alltid flate ører, dekket av lang pels. Brystet er bredt (en håndsbredd mellom albuene) og dypt, så dypt at det når til albuene. Rett rygg. Litt fallende og lett avrundet kryss. Muskuløse med kraftig benstamme og ikke for lavt ansatte haser, som skal være nesten loddrette. Halen skal være kraftig behåret og danne en krok ytterst, og den bæres lavt.

Pelsen er bølget, lang og tørr (som geiteragg), og har lett underull. Esfargede varianter tillates i alle farger, unntatt hvit-, kastanje- og mahognyfarget. Mørke farger foretrekkes. To-farget må ikke forveksles med den lysere nyansen på hårspissene, som bare er en begynnende depigmentering. Denne litt lysere fargetonen skal svare til bunnfargen (mørk fawn/lys fawn, dypsort/lysere sort, mørkegrå/lysegrå osv.) Fawn (lysebrun) skal være varm og ensartet, verken for lys eller virke utvasket.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Briard er i utgangspunktet er rase som er avlet frem som vokterhund. Den har fortsatt disse egenskapene i behold, og kan med trening blir en god sådan i strøk der buskapen trenger beskyttelse mot rovpattedyr. Rasen er også en god brukshund for en rekke andre oppgaver, blant annet som vognhund. Den er dessuten en habil familie- og utstillingshund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Briard er en hund for de med litt erfaring fra før. Det fortelles at; under dens tøffe ytre finnes et hjerte av gull. Den modig, hurtig, robust og oppmerksom, men trenger disiplin og en tydelig leder for å bli en god bruks- og familiehund. Da blir den en venn for livet. Rasen er kjent for å være flink med barn, men litt reservert ovenfor fremmende. Den er ofte også dominant.

Rasen er dessuten ofte svært aktiv. Den passer derfor best for aktive mennesker som vet å gi den utfordringer og oppgaver i dagliglivet, eller kan den lett kjede seg og finne på rampestreker. Den er glad i mye og ofte mosjon. Pelsen trenger derimot ikke på langt nær så mye stell som man skulle tro.

Lenker[rediger | rediger kilde]