Barbet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barbet
fransk vannhund, barbillot, caniche
Barbet
Hundetype apporterende fuglehund, vannhunder
Opprinnelse Frankrike Frankrike
Egenskaper familie- og jakthund
Forventet livsløp 11-13
Størrelse middels (20-25 kg)
Passer for alle, aktive
Anerkjennelser
FCI Gruppe 8, seksjon 3
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Barbet (FCI#¤ 105), som i Norge også kalles fransk vannhund, er en vannhund i gruppen av apporterende fuglehunder med røtter tilbake til middelalderens Mellom-Europa. Den kan også gå under navnet barbillot noen steder og var, i likhet med puddel, også kjent som caniche. Rasen nevnes i flere skrifter fra 1500-tallet, men er trolig en god del eldre enn dette.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Akkurat når og hvor rasen oppsto er det ingen som vet nøyaktig, men det er en meget gammel rase i europeisk sammenheng. Første gang barbetlignende hunder nevnes var i 1387. Kynologer og forskere mener at den (eller forfedrene) opprinnelig kom til Europa fra det nordvestlige Afrika, trolig ført hit av maurere under invasjonen av Spania.

Navnet barbet stammer fra det franske ordet barbe og betyr skjegg (med referanse til ordet barbering på norsk, som altså fjerner skjegget). Maurere er et berbisk folkeslag, der menn gjerne bærer skjegg. Akkurat det kan ha en viss sammenheng med både det franske ordet og benevnelsen på denne hunden. Man kan derfor tenke seg at barbet har fått navn etter det folket som bragte den til Europa – mauriske berbere. Den mauriske invasjonen av den iberiske halvøya begynte i 711 og varte til i 1212, så dersom barbet er en etterkommer av hunder maurere hadde med seg er den svært gammel som type, og det er mye som taler for akkurat det.

Barbet regnes også som stamfar til en rekke andre kjente hunderaser, eksempelvis bichon frisé, bichon havanais, puddel, briard og en rekke andre raser med lignende pels.

Barbet nevnes også av grev Georges-Louis Leclerc de Buffon (17071788) i hans verk Histoire naturelle, générale et particulière (36 bind utgitt i perioden 17491778, pluss 8 bind som ble utgitt etter hans død) og Spallazani. Han benyttet også barbet i den første kunstige inseminasjonen av hund som ble kronet med suksess. Dette skjedde i 1779.

Mot slutten av 1800-tallet var rasen nærmest utryddet. Den hadde da i lengre tid blitt mest benyttet til tyvjakt på bl.a. svaner. Underlig nok ser dette ut til å ha blitt rasens redning, selv om den fortsatt må regnes som utrydningstruet. Man regner med cirka 400-500 hunder på verdensbasis. Dessverre er det få opplysninger om rasen i Norge.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Barbet er en mellomstor hund med en kraftfull og sterk bygning. Den har en meget særegen tykk, krøllet ullen pels, som kan være enten sort, rød og sandfarget i alle nyanser, hvit eller flekket. Pelsen framstår som snor-lignende og har tradisjonelt vært klippet for å lette hundens arbeid. Fargenyansene skal være like over hele kroppen. Hodet er rundt og bredt, halsen kort og kraftig og halen bæres gjerne høyt.

Hannene blir ca. 60 cm i skulderhøyde (58-65 cm) og tispene ca. 55 cm (53-61 cm). Dette er iflg. de standardendringer som skjedde i 1986. Tidligere var minimumshøyden noe lavere.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Barbet regnes som en meget dyktig svømmer og en ypperlig apportør som har en rekke flotte egenskaper som brukshund. Som jakthund egner seg godt til blant annet jaktandefugler og vadefugler. Den høyt utviklede luktesansen kan også gjøre den til en utmerket trøffelhund, ettersøkshund, narkotikahund eller lignende. Den er også en glimrende familie- og utstillingshund, i det den er både omgjengelig og letthåndterlig. I tillegg har den en reke egenskaper innen forskjellige former for hundesport.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Barbet er en ypperlig familiehund for sporty barnefamilier, enten de er nybegynnere eller ikke. Den regnes som tillitsfull og omgjengelig, og flink og leken med barn. Den krever imidlertid daglig mosjon og utfordringer om den skal trives maksimalt. I sommervarmen kan også den kraftige pelsen by på problemer, om den ikke klippes. Snø blir også lett et problem, i det den ofte klumper seg i hårlaget. Den tåler imidlertid både sterk kulde og vann godt, og den elsker å bade.

Annet[rediger | rediger kilde]

Uten god trening og tilvenning trives den dårlig alene over flere timer.

Lenker[rediger | rediger kilde]