Bjarne Hvoslef
| Bjarne Hvoslef | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1890[1] Mandal | ||
| Død | 1. juni 1989[2] (99 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[3] | ||
Bjarne Hvoslef (født 1890 i Mandal, død 1989[4]) var en norsk arkitekt. Han er ikke minst kjent for sitt restaureringsarbeid ved en rekke kirker.
Utdannelse og virke[rediger | rediger kilde]
Etter artium gikk Hvoslef på Krigsskolen i 1908–1909, for deretter å studere ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1909–1911 og ved Norges tekniske høgskoles arkitektlinje i 1911–1915. Han gjorde en studiereise i Nord-Italia i 1923.
Hvoslef var ansatt hos arkitektene Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg i Kristiania i 1916 og hadde egen praksis i Sandefjord i de neste tre årene. I 1919–1945 var han ansatt hos Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I den forbindelse arbeidet han med Telegrafbygningen og Rådhuset i Oslo. Hvoslef var vedlikeholdssjef i Oslo kommune i 1945–1959 og gikk deretter av med pensjon.
Det er særlig i etterkrigstiden at Hvoslef arbeidet med kirkerestaurering i samarbeid med Riksantikvaren. Han var ikke minst kjent for å rekonstruere inventar på grunnlag av bevart historisk materiale. I noen tilfeller har materialet vært sparsomt, og iblant ser man påvirkning fra Arneberg og Poulsson.[5] Hvoslef har også skrevet om noen av restaureringsarbeidene han har vært med på.[5]
I 1950 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt virke.[5]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
Oppførte bygninger[rediger | rediger kilde]
- 6 eneboliger i villakvartalet Åsen i Sandefjord (1916–19)
- Leiegårder i Camilla Colletts vei 20, Oscars gate 82 og Majorstuveien 35, Oslo (1920–23)
- Villa i Åsdalsveien 42, Oslo (slutten av 1920-årene)
- Forsamlingshuset Strømmen, Alvdal (1968)
Kirkerestaureringer[rediger | rediger kilde]
- Veldre kirke, Ringsaker (1948–51 og 1965–69; brant 1996)
- Brandval kirke (1947–51 samt orgelprospekt 1962)
- Vallset kirke (1949–50)
- Kolbu kirke, Østre Toten (1950–52)
- Biri kirke (1953, muligens inkludert døpefont)
- Nordsinni kirke, Nordre Land (1953–59)
- Follebu kirke (planer 1954, gjennomført 1959–60)
- Sagene kirke, Oslo (1956, sammen med Peter Daniel Hofflund)
- Trefoldighetskirken i Oslo (1956–58, sammen med Peter Daniel Hofflund og Torleif Sellæg)
- Eina kirke, Vestre Toten (1958–60)
- Våler kirke i Østfold (1959–63)
- Sørum kirke, Gran (1960)
- Haug kirke, Ringerike (1962–63)
- Nes kirke, Ringsaker (1961–64)
- Eidsvoll kirke (1963–66)
- Veme kirke, Ringerike (1967–68)
- Frogner gamle kirke, Sørum (1967–81)
- Høre stavkirke, Vang i Valdres (1970)
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Bjarne Hvoslef (1953). «Kolbu kirke på Toten». Årbok 1953. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Oslo. s. 123–126.
- Bjarne Hvoslef (1956). «Fåberg kirke. Fra restaureringsarbeidet». Årbok 1956. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Oslo. s. 148–152.
- P.D. Hofflund og Bjarne Hvoslef (1959). «Trefoldighetskirken i Oslo. Restaureringen 1956–58». Årbok 1959. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Oslo. s. 39–46.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 4. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.begravdeioslo.no, besøkt 19. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ^ a b c Eldal, Jens Christian (5. september 2019). «Bjarne Hvoslef». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 25. september 2021.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk kunstnerleksikon
- Diverse oppslag om enkeltkirkene