Bjarkøyætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bjarkøyætta)
Gå til: navigasjon, søk
Bjarkøyættten hadde hovedsete på øya Bjarkøy i Troms - markert med rød sirkel.

Bjarkøyætten er en norsk høvdingætt i Hålogaland og lendemannsslekt fra middelalderen som hadde hovedsete på Bjarkøya i Troms, men som etter hvert hadde omfattende jordgods flere steder i Norge. Ætten blir gjerne delt i eldre og en yngre del.

Til den eldste delen kjennes Tore fra Bjarkøy, som under et besøk til sin fostersøster Sigrid (Storråde) ble brent inne sammen med Harald Grenske, far til Olav Haraldsson. Tores sønner var Sigurd ToressonTrondenes, rett sør for Bjarkøy, og Tore Hund på Bjarkøy som var med på å lede oppstanden mot kong Olav Haraldsson og personlig var med på å drepe kongen i slaget ved Stiklestad i 1030. Sigurds sønn Asbjørn Selsbane ble drept av kongens menn, men Tore Hunds sønn, Sigurd Toresson fra Bjarkøy, fikk ingen sønn, dog en datter, Ragnhild Sigurdsdatter, som ble giftet inn med Giskeætten ved Jon Arnesson fra Giske, sønn av Arne Arnesson. Jon nedstammet fra Erling SkjalgssonSola og Astrid Tryggvesdatter, søster av kong Olav Tryggvason. Ragnhild og Jon fikk sønnen Vidkun Jonsson fra Bjarkøy som deltok i kong Magnus Berrføtts hær i Irland. Sigurd Jorsalfares sønn Magnus ble oppfostret hos Vidkun på Bjarkøy.

Tromsfylkesvåpen består av en griff som var i Bjarkøyættens våpenskjold.

Den yngre delen stammer fra Ragna, søster til Vidkun Jonsson. Ragna var gift med Bjarne Mardsson lagmann i Hålogaland. Til denne greina hører lendemann Erling Ivarsson som deltok i hærtoktet mot Skottland i 12631264. Han hadde to sønner, baron Bjarne Erlingsson (død 1313) og ridder Vidkun Erlingsson (død 1302). Ætten dør ut på mannssiden med sønnen til Vidkun Erlingsson, Erling Vidkunsson som også er ridder. Vidkuns datter, Ingebjørg Erlingsdatter, var gift med Sigurd Havtorsson og med det gikk Bjarkøyættens store gods over til Suderheimsætten (Sudrheimsætten). Sysselmannen Bjarne Erlingsson, som deltok i riksstyret rundt 1300, døde før sin far og hadde ikke avkom.

Ætten hadde en griff som den sentrale figuren i sitt våpenskjold og segl, uten at våpenfargene (tinkturer) er kjent i dag. Dagens fylkesvåpen for Troms og kommunevåpen for Bjarkøy, er basert på segl fra Bjarkøyætten.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Huitfeldt-Kaas, H.J.; Brinchmann, Chr.; Kolsrud Oluf (1899-1950). «Første bind. Verdslige Sigiller indtil aar 1400.». I: Norske Sigiller fra Middelalderen. Udgiven efter offentlig foranstaltning. Kristiania Lithografiske Aktiebolag og det Mallingske Boktrykkeri, Kristiania 1924.
  • C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff, side 155 ff og side 336 ff, særlig side 375-382 («Bjarkøy-Giske-ætten»)
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 201-203 (med kommunevåpen Troms og Bjarkøy samt segltegninger for Bjarne Erlingsson 1288 og 1303)