Bjørg Jønsson
Bjørg Jønsson Eidem (født 3. mars 1940) er en norsk forfatterinne, skribent og kulturjournalist.[1]
Hun startet som journalist i hjembyens Moss Avis og Moss Dagblad.[2] Fra rundt 1969 var hun litteraturkritiker i VG, og spurte Brikt Jensen, som i 1972 hadde utgitt Hverdagene mine av Gunnar Lunde følgende: «hvordan kan [du] som er direktør på Norges største forlag, utgi så mye rart».[3] Senhøstes samme året mente hun at Allers var bedre enn Einar Øklands nye bok Gullalder.[4] Ifølge Tore Johannessen glødet telefonledningene til VG, etter at Jønsson hadde skrevet til Ebba Haslund i Forfatterforeningen om at «det er likefrem logisk at en stinkende talentløshet som de nettopp utgitte diktene [Nå er det jul igjen! og andre dikt] av Arild Nyquist blir innkjøpt i ett tusen eksemplarer til norske biblioteker».[5] Nyquist svarte at folk burde heller reagere over Vietnamkrigen, mens Haslund mente hun burde «blåse i søppelet». Haslund ville ikke la seg avbilde sammen med Jønsson i NRK, da Eilif Straume lot dem debattere i «Kunst og Kultur».[6] I 1980 stusser hun på om Gyldendal oversatte Günter Grass sin Das treffen in Telgte til norsk fordi Grass var nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur.[7]
I mange år var hun spaltist i Farmand under psevdonymet Femina. Om sin egen rolle som spaltist uttalte hun i 1981 at hun mest av alt beundret Arne Skouen, Hallvard Rieber-Mohn og Gidske Anderson.[8] Som Femina utga hun sin første roman der en fremmedgjort husmor er i dialog med tidsånden, altså feminismen og uttalte til Eli Oftedal at «vi er ikke overflødige, vi mødre som sitter ved et åpent vindu og ser etter en gutt som leker i gresset».[9] Sirene (magasin) boikottet umiddelbart boken.[2] Tjuefem år senere uttalte hun om førsteboka at «jeg ville ikke la meg diskriminere av kvinnedebatten på den tiden, som oppfattet mine meningsytringer som skudd i foten».[10]
Hennes andre bok var om Emily sitt forhold til sin far, og Eli Oftedal mente Jønsson «har teki for seg eit interessant emne og gjevi det ei form som til sine tider er like lyrisk blond og sommarlett flagrande som den purunge Emily sjølv».[11] En lærerinnes tilbakeblikk på livet i Livsfrisen ble av Knut Ødegård omtalt som en «urovekkende bok og et finstemt dikterverk».[12] Da Jan E. Hansen intervjuet henne om En sommer i Visby (munken Petrus' brev til Kristina) uttalte hun at «selv om vi lever i en bortimot symbolløs verden, insisterer jeg fortsatt på at mennesket har enslags sjel».[13]
På 1960-tallet giftet hun seg med teaterkritikeren Odd Eidem og bosatt på Nesodden, de hadde eget cembalo. Vintrene tilbrakte familien i Provence, landsbyen Le Bar-sur-Loup med deres tre barn.[14] Ifølge Jønsson: «Det var i disse årene Odd Eidem skrev sine bestselgere. I kraftfeltet mellom nord og syd fant vi begge en harmonisk evneutfoldelse, og det var i disse årene jeg debuterte som forfatter».[10] Hun var også redaktør for noen samlebøker med hans artikler. Selv dramatiserte hun Riksteatrets oppsetning av mannens Jeppe Jansens giraff i 1984, scenografi av Hans Normann Dahl og Einar Dahl. Året etter satt hun i Riksteatrets styre.
Ellers var hun i Kringkastingsrådet (1991) og hadde en kort periode som forlagssjef i Stenersens Forlag (1992). Hun stod en tid også bak Eidem forlag. Sønnen Kim Eidem var i 2004 fotograf for boken Tre muntre herrer i Roma med nevnte Jan E. Hansen, såvel som for NRK-serien ved samme navn.[15] Jønsson utga i 2008 en biografi om Odd Eidem, der hun ifølge Kåre Bulie, «drukner sine knappe nedslag i Eidems (skrive)liv så til de grader i svulmende vendinger, at leseren sitter igjen lattermild»,[16] Bokens mange skrivefeil opptar også Kjell Olaf Jensen, som «synes boken virker snarere som et gedigent sammenrasket hastverksarbeid», selv om den får frem Odd Eidem's «stilistiske virtuositet».[17]
[rediger] Utgivelser
- (1976). Drømmen og skyggen. Cappelen.
- (1979). Emily. Cappelen [Roman].
- (1981). Under appelsintreet (red. Bjørg Jønsson). Cappelen [Artikler fra Aftenposten.].
- (1983). Pateren (red. Bjørg Jønsson). Aschehoug.
- (1983). Livsfrisen. Aventura forlag [Roman].
- (1985). En sommer i Visby. Aventura forlag [Roman].
- (1989). Hull i silkegulvet. uten stedsangivelse [Med Ulf Aas, om Hamsun].
- Bjørg Jønsson, Otto Nes og Yngvar Ustvedt red., (1993). Svingende bølger. Eidem forlag [Til NRKs 60-års jubileum].
- (1993). Bak masken, seks politiker-portretter. Gyldendal [Illustrert av Ellen Auensen].
- (1996). Sirkus i morsmålet, det norske språk fra uke til uke (red. Bjørg Jønsson). Eidem forlag [61 sider].
- (1998). Flanerier, Odd Eidems beste (red. Bjørg Jønsson). Fortuna forlag [198 sider].
- (1999). Akershus festning for kunst og kultur, et jubileumsskrift. Eidem forlag.
- (2008). En penn av honning, en penn av sennep. Koloritt forlag [Biografi om Odd Eidem].
[rediger] Referanser
- ^ Bjørg Jønsson i Store norske leksikon
- ^ a b Wibeke Knagenhjelm. «Bjørg Jønsson: Dagens dikterhustru dikter selv», Aftenposten, 11.8.1983.
- ^ Bjørg Jønsson. «Tilhørende betraktnings», VG, 11.10.1972.
- ^ Bjørg Jønsson. «En ny forlagsskandale», VG, 1.11.1972.
- ^ Tore Johannessen. «Menigmann bakker opp Bjørg Jønsson: Endelig en som tør si ifra!», VG, 29.11.1972.
- ^ Tore Johannessen. «Ebba Haslund nektet å diskutere med Bjørg Jønsson», VG, 9.12.1972.
- ^ Bjørg Jønsson. «Tung lesning», VG, 2.10.1980.
- ^ Kitty Havers. «Bjørg E. redigerer Odd E.», Aftenposten, 19.9.1981.
- ^ Eli Oftedal. «Mogen, men ikkje berre mild», VG, 29.9.1976.
- ^ a b Rie Bistrup. «Kultur er deg og meg», Aftenposten, 3.1.2000.
- ^ Eli Oftedal. «Far og datter», VG, 14.12.1979.
- ^ Knut Ødegård. «Spor i menneskeliv», VG, 21.10.1983.
- ^ Jan E. Hansen. «Ny roman av Bjørg Jønsson: At mennesket handler om noe», Aftenposten, 2.10.1985.
- ^ Kjell Bækkelund. «Odd Eidem liker Bach», VG, 20.1.1976.
- ^ Bjørn Brøymer. «Kim Eidem (30) filmprodusent, fan av fantastiske Roma», Aftenposten, 15.2.2004.
- ^ Kåre Bulie. «Forfall med patos», Dagbladet, 19.7.2008.
- ^ Kjell Olaf Jensen. «Merkelig blanding», Aftenposten, 13.7.2008.
