Enghårmygg
| Enghårmygg | |||
|---|---|---|---|
 enghårmygg, hann. Denne arten besøker sjelden blomster.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Bibio johannis (Linnaeus, 1767) | |||
| Populærnavn | |||
| enghårmygg[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Hårmygg | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Dyrket mark og beitemarker | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Enghårmygg (Bibio johannis) er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne lille, tettbygde arten flyr tidlig på våren og forekommer i Norge bare langs kysten til Hordaland.
Utseende
[rediger | rediger kilde]En nokså liten (lengde 5 – 6 mm), kraftig, mørk hårmygg. Vingene er lett røykfargede hos begge kjønn, med et stort, ovalt, mørkt vingemerke (pterostigma), dette er det beste feltkjennetegnet på arten. Antennene består av ni ledd. Hannen har kroppen kledt med tette, grove, svarte hår uten noe innsalg av lysere hår. Beina er forholdsvis korte og kraftige, lårene er svarte, leggene (tibiae) og føttene brungule. Bakleggen har en bred, mørk lengdestripe som består av flere hundre runde sansegroper (sensiller). Hunnen har helt svart, litt matt kropp og rødlige bein. Larvene er brunsvarte (jordfargede), hodekapselen er samme farge som resten. Kroppen er kledt med mikroskopiske pigger og virker ru og matt.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Dette er en kulturlandskaps-art som lever på dyrket mark og beitemarker. Larvene lever i bakken i tette klynger som kan omfatte et par hundre larver som trolig stammer fra en eggklynde lagt av en hunn. De lever av råtnende plantedeler, men når de er tallrike, kan de også angripe røttene til levende planter. Lenger sør i Europa er det registrert at de kan gjøre noe skade i hager og åkre, men dette er ikke kjent fra Norge. Larvene bruker ett år på utviklingen og er fullvoksne i mars – april. Etter ca. tre uker som puppe klekkes de voksne myggene. Denne arten flyr på solvarme dager ganske tidlig på våren. Flygetiden varer omtrent to uker, hver nekelt myggen lever trolig maksimalt ett par døgn som voksen. Hannene svermer noen desimeter over bakken. I Rogaland pleier svermingen være mest intens rundt 1. mai, på Østlandet gjerne litt senere. De voksne myggene tar ikke næring til seg, hannene dør kort tid etter at de har paret seg, hunnene etter at de har gravd en hule i jorden og lagt en klynge på 200 – 400 egg der. Et spesielt trekk ved denne arten er at eggene ligger omtrent to måneder før de klekkes.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten finnes over hele Europa, bortsett fra lengst i nord. I Norge er den begrenset til de sørligste, kystnære områdene nord til Bergen. Arten er sannsynligvis noe oversett fordi den flyr såpass tidlig på våren.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- orden Tovinger, Diptera
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 10. mars 2021. Besøkt 10. mars 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) enghårmygg i Encyclopedia of Life
- (en) enghårmygg i Global Biodiversity Information Facility
- (no) enghårmygg hos Artsdatabanken
- (sv) enghårmygg hos Dyntaxa
- (en) enghårmygg hos Fauna Europaea
- (en) enghårmygg hos NCBI
- (en) Kategori:Bibio johannis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
