Bessos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bessos / Artaxerxes V
av Perserriket
Regjeringstid: 330–329 f.Kr.
Født: Ukjent
Død: 329 f.Kr.
Foreldre: Ukjent
Ektefelle: Ukjent

Bessos, senere som Artaxerxes V (død sommeren 329 f.Kr.), og styrte som etterfølger av Dareios III i det persiske riket fra juli 330 og slutten av sommeren 329 f.Kr. [1] Han var en persisk adelsmann og satrap av Baktria og Sogdiana i Persia og senere selvutnevnt konge av det persiske riket. [2] I henhold til de antikke kildene myrdet han sin forgjenger og slektning Dareios III etter at den persiske hæren var blitt nedkjempet av Aleksander den store. [2][3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sommeren 331 f.Kr. kommanderte Bessos (hans greske navn) som satrap (guvernør) soldatene fra Baktria. Det indikerer at han var en betydningsfull persisk adelsmann og antagelig en nær slektning av kongen, Dareios III Kodomannos, den siste kongen i akamenidedynastiet i iranske Persia fra 336 f.Kr. til 330 f.Kr.. Dette grunnet at satrapen av Baktria (nordlige Afghanistan) var vanligvis den første i den kongelige etterfølgerrekken, mathišta. En kronprins ville således styre over Baktria for en rekke år og en konge uten voksne sønner ville utpeke sin bror til denne posisjonen, men det nøyaktige forholdet mellom Dareios og Bessos er ikke kjent.[1]

Slaget om Gaugamela[rediger | rediger kilde]

Aleksander finner liket til Dareios III, gravering av Bernhard Rode, 1769-70

Den 1. oktober 331 beseiret den makedonske konge Aleksander den store (styrte 336-323 f.Kr.) den persiske hæren ved Gaugamela (antagelig i nærheten av Mosul i dagens Irak). Bessos ledet den venstre vingen av den persiske hæren som hovedsakelig besto av tropper fra Baktria og som hadde blitt mobilisert rett før dette slaget. Den formasjon som Dareios hadde beordret feilet og perserne tapte slaget etter timevis med intens kamp. Bessos overlevde tapet og ble hos sin konge, hvis hær klarte å unnvike Aleksanders hær, og de tilbrakte vinteren i Ekbatana (i dag kjent som Hamadan, 400 km sørvest for Teheran i dagens Iran). Her forsøkte Dareios å samle sammen en ny hær og beordret sine satraper om å komme med forsterkninger. De kom aldri og det er ikke klart hvorfor. [1]

Drapet på Dareios[rediger | rediger kilde]

Det neste året forsøkte Dareios å flykte til Baktria i øst da han fikk høre at Aleksanders hær nærmet seg. Bessos, som konspirerte med de andre satrapene, avsatte Dareios. Det er sannsynlig at hans hensikt var å overrekke kongen til makedonerne, men Aleksander hadde beordret sine styrker om hensynsløst å forfølge og nedkjempe perserne selv etter å ha hørt om at Dareios var avsatt.

Bessos og hans forbundsfeller (som Satibarzanes og Barsaentes) grep Dareios, bandt ham og kastet ham i en oksekjerre og beordret den persiske hæren om å fortsette. I henhold til romeren Quintus Curtius Rufus’ historie, nådde Aleksander og en liten mobil styrke fram. Det fikk perserne til å få panikk, og Bessos og hans forbundsfeller trakk sine dolker som de stakk i Dareios og etterlot ham for å dø.[4] Den babylonske krønike kjent som BCHP 1[5] indikerer at dette skjedde i juli 330 f.Kr. Stedet har blitt identifisert som i nærheten av dagens Ahuan.

Artaxerxes[rediger | rediger kilde]

Bessos skal umiddelbart ha utropt seg selv som konge og tatt tronenavnet Artaxerxes (V). Hans selvutnevnelse var logisk da satrapen av Baktria, som mathišta, ofte var den neste i etterfølgelsen til den persiske tronen. Men ettersom det meste av det en gang så mektige Perserriket allerede var erobret og Bessos i beste fall kun hersket over en løs allianse av opprørske utkantprovinser, har historikerne ikke regnet Bessos’ korte styre og ham selv som egentlig eller offisiell persisk konge.

Bessos dro tilbake til Baktria og forsøkte å organisere en motstand sammen med de østlige satrapiene. Om Bessos hadde overgitt seg på dette stadium, kunne han ha blitt en av Aleksanders meste respekterte. [1] Isteden erklærte han seg som konge. Aleksander betraktet seg selv som Perserrikets rettmessige konge, og Bessos’ erklæring betydde at Aleksander måtte marsjere mot øst. Aleksander ble tvunget til å flytte sine styrker for å undertrykke opprøret i 329 f.Kr. [1] En av hans generaler som fikk selvstendig kommando for å slå ned motstanden varPtolemaios I Soter.

Bessos forsøkte å forsvare Baktria, men våren 329 f.Kr. gikk Aleksander og hans soldater over fjellkjenten Hindu Kush som Bessos hadde etterlatt uvoktet da «ingen» kunne komme over så tidlig på året. Deretter forsøkte han å hindre makedonerne å krysse elven Oxos ved å brenne alle tilgjengelige skip, men Aleksanders folk bygde flåter og løpet av fem dager var hele hæren over på motsatt side. Bessos’ folk mistet motet og overleverte ham til Ptolemaios. [1]

Mishandling og død[rediger | rediger kilde]

Straffen til Bessos, Andre Castaigne

Aleksander beordret at Bessos' nese og ører skulle bli skåret av, hvilket var en tradisjonell persisk straff for de involvert i opprør og kongemord. Det var sjokkerende for grekerne og makedonerne, men Aleksander gjorde det samme som den persiske kongen Dareios den store hadde gjort to århundrer tidligere mot tronraneren Fraortes, som vist i Behistuninnskriften.[6]

Etter mishandlingen ble Bessos overlevert til Dareios’ bror Oxyathres. Han beordret at Bessos ble fraktet til det stedet hvor han hadde myrdet sin herre. Her skulle han bli korsfestes og gribbene skulle holdes borte fra liket. Det var i seg selv en grusom handling: zoroastrismen tror at de døde må bli fjernet av fugler som den naturlige orden. Å jage gribbene vekk var en persisk motsvarighet til greske å nekte begravelse. [1]

Antikkens fortellinger er selvmotsigende til Bessos’ endelikt. Quintus Curtius Rufus skrev om korsfestelsen. Arrianos hevder at han ble torturert og halshogd i Ekbatana, mens Plutark mener at Bessos ble revet i filler i Baktria etter en makedonsk rettssak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Lendering, Jona: Bessus / Artaxerxes V, Livius.org
  2. ^ a b Heckel, Waldemar (2008): Who's Who in the Age of Alexander the Great. doi:10.1002/9780470757604.ch2. s. 67–73
  3. ^ Gershevitch, Ilya; Fisher, William Bayne; Boyle, J.A. (1985): The Cambridge History of Iran, bind 2, Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-20091-2, s. 449
  4. ^ Prevas, John (2004): Envy of the Gods: Alexander the Great's Ill-Fated Journey across Asia. Da Capo Press, s. 69.
  5. ^ «BCHP 1», Livius.org
  6. ^ The Behistun inscription (translation I), Livius.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Dareios III 
Farao i Egypt
Etterfølger:
 Aleksander den store