Brigantere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brigantene var en keltisk stamme som levde mellom Tyne og Humber. De hadde navn etter den keltiske gudinnen Brigantia.
Da romerne invaderte de britiske øyer i år 43 var brigantene den sterkeste keltiske stammen på øyene. Fra begynnelsen av var de vennligsinnede overfor romerne, og fikk status som klientkongedømme, det vil si et kongedømme kontrollert av guvernøren i romersk Britannia, men med en viss autonomi.
I år 50 søkte Caratacus tilflukt hos brigantenes dronning Cartimandua etter å ha lidd nederlag i slaget ved Caer Caradock. For å vise sin lojalitet mot romerne overleverte hun ham, og han ble ført til Roma i lenker. Dermed var en av de sterkeste av de keltiske krigsherrene satt ut av spill.
