Bernhard II zur Lippe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Monumenten av Bernhard II i Lippstadt

Bernhard II zur Lippe (født 1140 i Lipperode, i dag bydel i Lippstadt, død 1224 i Jūrmala) var første bærer av navnet zur Lippe og dermed stamfar for det tysk adelshuset Lippe. Han grunnla byene Lippstadt i 1186 og Lemgo i 1190 de første såkalte «planbyer» i Westfalen. Begge byer ble medlemmer av hansaen og kom så til anseelig velstand.

I motsetning til mange samtidige adelsmenn hadde han gått på skole, sannsynligvis ved domskolen i Hildesheim. Han var sannsynligvis tiltenkt en karriere i kirken, men ble kalt tilbake til Lippe i 1163 etter at hans eldre bror døde. Han ble ridder, muligens ved Henrik Løves hoff. Rundt 1160 døde også faren og han overtok som regent i området.

Bernhard ble til en av de betydeligste støttespillerne til Henrik Løve. I 1177 ble området rundt dagens Lippstadt dratt inn i krigen mellom Henrik og erkebiskopen av Köln Philipp I von Heinsberg. Bernhards borg ble ødelagt og han måtte flykte til Henriks hoff. Han forsvarte festningen i Haldensleben også etter at Henrik ble erklært som fredløs og utvist fra Tyskland 1180. Haldersleben måtte gi opp for keiser Fredrik I i 1181.

Til tross for sine tette bånd til Henrik Løve fikk Bernhard lov av keiseren å grunnlegge en by i hans len, Lippstadt. Gjennom arv og ervervelser kunne han i de neste år utvide sitt område. Han fratrådte i 1194 til fordel for sin sønn, Hermann II, muligens på grunn av en sykdom. Han gikk inn i Cistercienserordenen og ble i 1210 abbed i klosteret i Daugavgrīva i Livland. Han ligger begravet i den klosterkirken der.