Berlins forstadsbaner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart S-Bahn Berlin
Jernbanenettet i Berlin 1897.
Underjordisk S-banestasjon Potsdamer Platz
Overjordisk S-banestasjon Wittenau
Tog mellom Yorckstraße og Berlin Südkreuz
Stasjonen Wuhlheide.
S-Bahn-stasjonen Westkreuz

Berlins forstadsbaner (S-Bahn) er Tysklands eldste forstadsbane. Sammen med Berlins undergrunnsbane (U-Bahn), Berlins sporvei og busser utgjør de Berlins offentlige transportsystem. De består av 166 stasjoner, og har et totalt nett på 329,3 km.

Historie[rediger | rediger kilde]

Berlin hadde siden 1882 dampdrevne forstadstog som kjørte på Berliner Stadt- og Ringbahn, samt egne skinner, adskilt fra fjerntogene. Etter mange års forarbeider ble den første elektriske strekningen, Stettiner BahnhofBernau, åpnet 8. august 1924. Den 1. desember 1930 ble Berlins Stadtbahn, Ringbahn og forstadstog forent under betegnelsen S-Bahn.

Berlins forstadsbaner ble drevet av Deutsche Reichsbahn (DR). Etter andre verdenskrig ble hele S-banenettet drevet av DDRs Deutsche Reichsbahn, befolkningen i Vest-Berlin boikottet S-banen etter at Berlinmuren ble reist i 1961.

I Øst-Berlin ble derimot banen det viktigste fremkomstmiddelet. Den ble utbygget med flere strekninger:

I september 1980 planla Deutsche Reichsbahn å legge ned mye av sin virksomhet på Vest-Berlins nett, ettersom boikotten hadde ført til sterkt redusert trafikk. Dette førte til en streik blant de ansatte, men den ble resultatløs, og de fleste strekningene ble innstilt. Den 9. januar 1984 overtok Berliner Verkehrsgesellschaft (BVG) på oppdrag fra (Vest-)Berlins senat å drive forstadsnettet i Vest-Berlin. Til å begynne med ble bare strekningene Anhalter BahnhofLichtenrade og FriedrichstraßeCharlottenburg drevet (tilsammen 21 km). Etter gjenåpningen av strekningen Frohnau og Wannsee økte trafikktallene igjen sterkt i Vest-Berlin. På oppdrag fra BVG ble det bygget nye tog, som idag brukes på Berlins forstadsbanenett.

Etter murens fall ble det gjort store anstrengelser for å få hele det gamle rutenettet i Vest-Berlin igang igjen. Siden 1995 har hele nettet vært drevet av Deutsche Bahns datterselskap S-Bahn Berlin GmbH. Idag[når?] består det av 16 linjer, og det kjøres moderne strømskinne-likestrømsvogner, som nylig helt erstattet enkelte vogner fra 1920- og 1930-tallet som fremdeles var i drift.

Linjer[rediger | rediger kilde]

Linjenett per 17. februar 2019.

Linje Strekning Stasjoner km Beferdede strekninger
S1 OranienburgWannsee 35 51,7 Nordbanen, Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Wannseebanen
S2 BernauBlankenfelde 28 46,370 Stettiner Bahn, Nord-syd-tunnelen, Dresdner Bahn
S25 HennigsdorfTeltow Stadt 27 40,073 Kremmenbanen, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S26 WaidmannslustTeltow Stadt 23 30,4 Nordbanen, Nord-syd-tunnelen, Anhalt forstadsbane
S3 SpandauErkner 303 44,6 Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Schlesienbanen
S41 Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen 28 37,107 Ringbanen (med klokka)
S42 Gesundbrunnen - Südkreuz - Gesundbrunnen 28 37,107 Ringbanen (mot klokka)
S45 SüdkreuzFlughafen Berlin-Schönefeld 12 21,8 Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Ytre godsring
S46 WestendKönigs Wusterhausen 23 40,835 Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn
S47 HermannstraßeSpindlersfeld 7 15,093 Ringbanen, Baumschulenweg–Neukölln, Görlitzer Bahn, Grenbane Schöneweide–Spindlersfeld
S5 WestkreuzStrausberg Nord 30 48,8 Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Strausberg–Strausberg Nord
S7 PotsdamAhrensfelde 29 47,4 Wannseebanen, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane, Wriezenbanen
S75 OstbahnhofWartenberg 10 Stadtbahn, Østbanen, Ytre ringbane
S8 BirkenwerderGrünau ↔ (Zeuthen) 24 53,431 Nordbanen, Ytre ringbane, Stettiner Bahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S85 PankowSchöneweide ↔ (Grünau) 16 23,8 Nordbanen, Ringbanen, Görlitzer Bahn
S9 SpandauFlughafen Berlin-Schönefeld 28 40,7 Spandau forstadsbane, Wetzlarer Bahn, Stadtbahn, Ringbanen, Görlitzer Bahn, Ytre godsring

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]