Bent Salvesen

Bent Salvesen
Født		20. okt. 1787 Hesnes
Død		17. sep. 1820 (32 år) Santander
Beskjeftigelse		Skipskaptein, kaper og månedsløytnant i marinen
Foreldre		Salve Olsen Hesnes og Louise Bentsdatter
Barn		Caroline Louise Salvesen
Nasjonalitet		Norge

Bent Salvesen (født 20. oktober 1787 på Hesnes i nåværende Grimstad kommune, død 17. september 1820 i Santander i Spania) var en norsk skipskaptein, kaperkaptein og eventyrer. Han vokste opp på Hesnes ved Grimstad. Under Kanonbåtkrigen tjenestegjorde han som offiser i den dansk-norske marine og involverte seg siden i kaperfarten som kaptein for kaperskipet «Recovery» 1813–1814. Han giftet seg med en datter av trelasthandler Jacob Fegth på Strømsø, der han tok borgerskap som skipper i 1810. I de få årene han bodde i Drammen rakk han å markere seg som en mye omtalt, festlig levemann, og ble beskrevet av Alfthan Juel som «et kvikt hoved om hvilken der gik mange historier» og som var opphavsmann til flere ordtak og frekke replikker. Han forlot kone og en rekke barn i 1817 for å dra på langfart til Ostindia som offiser på et dansk skip, og vendte aldri hjem. Han døde tre år senere i Spania som kaptein for et dansk skip fra København, 32 år gammel. Sogneprest Andreas Jacob Lund skrev at han var kjennetegnet av «en sjælden og aldeles utilgivelig ligegyldighed» overfor ektefellen og barna.

Liv

Bents far, skipskaptein Salve Olsen Hesnes (1749–1813). Gullinnfattet miniatyr utført i Dublin i juli 1806 av M. Floretti.

Bent Salvesen ble født på Nedre Hesnes utenfor Grimstad og var sønn av skipsfører og reder Salve Olsen Hesnes (1749–1813) og Louise Bentsdatter (av slekten Bentzen) (1760–1814) fra Guldsmedengen på Hisøy. Familien på begge sider hadde vært skipsførere og redere i dagens Grimstad og Arendal i mange generasjoner; Bent ble oppkalt etter morfaren, skipsfører Bent Pedersen (1724–1781) fra Kolbjørnsvik. Faren Salve hadde ført den større tremasteren «Elisabeth» og involverte seg under Napoleonskrigen i kaperfarten; i 1811 kjøpte han den engelske fregatten «Janus» sammen med Niels Omsted fra Drammen på priseauksjon; fregatten hadde vært del av en engelsk konvoi som ble erobret av den dansk–norske marinen i 1810.

Etter flåteranet i 1807 gjorde Bent Salvesen krigstjeneste i Kanonbåtkrigen som månedsløytnant, dvs. midlertidig ansatt sjøoffiser i den dansk–norske marine. Trolig kommanderte han en kanonjolle eller kanonsjalupp i denne perioden. 19. september 1810 fikk han borgerskap som skipper på Strømsø. Som sin far involverte han seg i kaperfarten og ble som 26-åring i 1813 kaptein for kaperskipet «Recovery», med kaperbrev fra 10. november 1813; skipet ble eid av farens tidligere forretningspartner Niels Omsted og dennes sønn Gabriel. Skipet var en kutter på 15 kommerselester med 14 kanoner og 30 manns besetning; dvs. det var et hurtiggående mindre skip som primært var utrustet for «sjørøveri» og som var sterkt bevæpnet. Han var en av to skipskapteiner fra Drammen som fikk kaperbrev under Napoleonskrigen, men Drammens involvering i kaperfarten ble ingen stor suksess og skipet tok ingen prise. Skipet ble sommeren 1814 overtatt av marinen.

Han ble gift 2. september 1807 med Goron Cathrine Fegth (1785–1838), datter av trelasthandler og skipsreder Jacob Fegth på Tangen i Drammen. I juni 1817 forlot han hustru og barn og dro på langfart til Ostindia som offiser på et større dansk skip, og vendte siden aldri hjem. Han ble i 1820 ansatt i København som kaptein for et dansk skip som skulle til Spania, og døde samme år i den spanske havnebyen Santander, 32 år gammel. Han etterlot seg ingen verdier av betydning og begravelsen ble bekostet av en tilstedeværende landsmann.

Alfthan Juel skriver:

Bent Salvesen var et kvikt hoved om hvilken der gik mange historier. Da han engang i muntert selskab var så uheldig at få itureven en ny selskabsfrakke sagde han «Ak ja, det kan ikke vare til evig tid». Deraf mundheldet «Det kan ikke vare til evig tid, sagde Salvesen». I Drammens gamle teater var det almindeligt at restauratøren udlagde en bog hvor de besøgende noterede hvad de havde nydt. En ældre arrogant borger grosserer Niels Omsted noterede også sit navn øverst på en blank side med tilføjelse «Denne side forbeholder jeg mig, N.O.» Dette var en velkommen anledning for Bent Salvesen til at give den herre en over næsen. Han tog blyanten og rablede med store bogstaver ned over siden: «Gjerne for mig, Bent Salvesen». Deraf mundheldet «Gjerne for mig, sagde Salvesen». En sidste historie gik på, at han med lodsoldermand Ulrik Frederik Edler Neuman havde købt en ko, der skulle slagtes til jul. Udover høsten fik Salvesen imidlertid lyst på slagtemad. Han henvender sig til Neuman og siger: «Ja, nu vil jeg slagte min halvpart af koen, så kan du gjøre med din halvpart, hvad du vil».

Alfthan Juel

Kristiania-bohemen Sfinx (Edle Hartmann Schjødt) omtaler ordtaket «gjerne for mig, sa' Bent Salvesen» i boken Vi og voreses (1899); der lar hun figuren «Pøbel-Olsen», et satirisk portrett av «Køla-Pålsen», ytre denne setningen.

For å bli i stand til å forsørge seg og barna søkte ektefellen med hjelp fra svogeren Anders Juel 18. september 1818 kongen om tillatelse til å drive høkerforretning på Strømsø. I en anbefaling av søknaden gav sogneprest til Skoger og Tangen, Andreas Jacob Lund, 25. september 1818 ektefolkene følgende skussmål:

Goran Cathrine Salvesen har stedse særdeles udmærket sig ved sin huslighed, stræbsomhed og sin omhyggelighed for sine børns opdragelse. En sjælden og aldeles utilgivelig ligegyldighed for hendes, sine børns og sit huses vel, har derimod stedse udmærket manden, skipper Bent Salvesen. Som han fraværende hidindtil skal have vist sig, haver hun ingen grund til at håbe eller vente noget bidrag til sin og sine børns underholdning. Selv må hun sørge derfor.

Andreas Jacob Lund

Datteren Caroline Louise Salvesen (1812–87)

Ved en inkurie ble søknaden forlagt, og først etter at den ble sendt inn på nytt med anbefalinger av mange av byens fremste menn og av amtmann Johan Collett ble hun 14. desember 1823 tildelt borgerskap som høker. Minst et, kanskje flere, av barna vokste opp hos slektninger. Datteren Caroline Louise Salvesen (1812–1887) vokste opp hos morens søster og hennes mann, proprietær og skipsreder Anders Juel på Eik, den største gården i Skoger.

Bent Salvesen var far til Louise Salvesen (f. 1808, død samme år), Jacob Fegth Salvesen (f. 1809), Ole Salvesen (f. 1810), Caroline Louise Salvesen (1812–1887), Salve Salvesen (f. 1813), Gunder Gill Salvesen (f. 1815) og Iver Fegth Salvesen (1817–1890). Ifølge Landgraffs Grimstadslægter reiste både Jacob Fegth Salvesen, Ole Salvesen og Salve Salvesen «bort fra Landet og blev uspurgte»; kun om Jacob Fegth Salvesen het det at han slo seg ned i Afrika og giftet seg med en engelsk kvinne. Ole Salvesen var skipskaptein og flyttet til Danmark i 1830-årene; Gunder Gill Salvesen var styrmann per 1837 og Iver Feght Salvesen flyttet til Harlingen og senere Den Helder i Nederland, der han var skipshandler. Caroline Louise Salvesen, kalt Louise, som har blitt beskrevet som meget munter og livlig, var gift med skipsfører og skipsreder på Strømsø Nicolai Nissen Pauss. Bent Salvesen har etterkommere i Norge, Belgia, Nederland og andre land med slektsnavn bl.a. Salvesen, Paus, Høeg, Kapteijn, Løvenskiold, Wessel og andre navn.

Bent Salvesen var bror til Jens Salvesen som bosatte seg i Swansea, førte britiske skip i Vestindiafart og siden var navigasjonslærer i Swansea, samt til losoldermann i Grimstad Aanon Salvesen og losoldermann i Risør John Salvesen.