Salvesen (slekt fra Hesnes)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Salvesen er en norsk slekt som stammer fra gården Nedre Hesnes (Hesnæs) på Hesnes like utenfor Grimstad. Slekten har navnet etter skipsfører, skipsreder og gårdbruker Salve Olsen Hesnes (f. 1749 på Hesnes, d. 1813 på Hesnes). Han var sønn av skipsfører Ole Salvesen Huseland (1692–1755), som kjøpte gården Nedre Hesnes i 1747. Ole Salvesen Huseland var sønn av Salve Hansen Huuseland (f. ca. 1664, d. 1698), bonde på Huseland, som var sønn av slektens eldste kjente mann Hans Huseland (f. ca. 1629), som er nevnt i prestemantallet fra 1664–66 som bonde på Huseland nedre. Mange slektsmedlemmer var skippere og utøvere av andre yrker innen skipsfart.

Salve Olsen Hesnes sin mor Maren Johnsdatter Nærebø var barnebarn av Margrethe Pedersdatter Nærebø. Hennes mor Femia Henriksdatter Friis (d. 1717) tilhørte adelsslekten Friis til Landvik og var datter av godseier og skipshandler Henrik Jacobsen Friis (d. 1665) og Maren Engelsdatter, en datter av lagmann mm. i Skien Engel Jensen og Karen von Ansbach.

Skipsfører Salve Olsen Hesnes (1749–1813). Gullinnfattet miniatyr utført i Dublin i juli 1806 av M. Floretti.

Ole Salvesen Huseland (1692–1755) er titulert skibscaptein i skifteregisteret for Nedenes. Sønnen Salve Olsen Hesnes (1749–1813) var skipsfører for skip som særlig gikk i fart mellom Norge og De britiske øyer, og førte bl.a. skipet «Elisabeth», et tremastet skip bygget i eik på 88 ½ lest (106 nye lester). Han hadde eierandeler i flere skip. I 1811 kjøpte han den engelske fregatten «Janus» sammen med Niels Omsted i Drammen; fregatten hadde vært del av en engelsk konvoi som ble erobret av den dansk–norske marinen i 1810.[1] Salve var gift første gang med Ingeborg Olsdatter Bie (1747–1782) og de var foreldre til skipsfører Ole Salvesen (1777–1815). Salve Olsen Hesnes var gift i andre ekteskap med Louise Bentsdatter (av slekten Bentzen) (f. 1760 på Guldsmedengen ved Arendal, d. 1814), datter av skipsfører Bent Pedersen (f. 1724 i Kolbjørnsvik ved Arendal, d. 1781 på Guldsmedengen). I andre ekteskap var Salve Olsen Hesnes far til skipsfører og kaperkaptein Bent Salvesen (1787–1820), losoldermann i Grimstad Aanon Salvesen og skipsfører og losoldermann i Risør John Salvesen (1796–1885). Bent Salvesen gjorde krigstjeneste som månedsløytnant før han tok borgerskap på Strømsø og seilte med skipene til sin svigerfar Jacob Fegth.[2] 26 år gammel fikk han 10. november 1813 kaperbrev for kutteren «Recovery» som han var kaptein for (redere var Niels og Gabriel Omsted) med 14 kanoner og 30 manns besetning.[3] Han dro på langfart til Ostindia med et dansk skip i 1817 og døde tre år senere i Santander uten å vende hjem. Bent Salvesen var godt kjent i Drammen for sin kvikke replikk og det gikk mange morsomme historier om ham, som gav opphav til diverse munnhell i Drammen.[4] Han var bl.a. far til skipshandler i Antwerpen Iver Feght Salvesen (1817–1890) og har etterkommere i Belgia og Norge. Bent Salvesens datter Caroline Louise Salvesen (1812–1887) vokste opp hos onkelen Anders Juel og var gift med skipsfører og skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Paus' (1811–1877), og blant deres barn var skipsreder og skipshandler i Drammen Ismar Mathias Pauss (1835–1907) og skolemannen Bernhard Pauss (1839–1907).

Salve Olsen Hesnes' søster Maren var gift med Ole Pedersen Ugland, og de var foreldre til Kittel Ugland som bl.a. var skipper på «Admiral Tordenskjold» og mottok Dannebrogmændenes Hæderstegn.

På Nedre Hesnes har det vært bosetning i flere tusen år, og det er gravminner fra før 3000 f.Kr. der. Hesnes er en typisk kystgård og har gitt navn til bygda Hesnes og en nå nedlagt skole. Det sies at den avsatte kong Christian II gikk i land på Hesnes en dag i oktober 1531 og gjennom Gunder Jonsen på Bringsvær prøvde å samle nordmenn til en styrke for å ta tilbake Norge.[5] Henrik Ibsen var godt kjent på Hesnes fra årene i Grimstad, og skildrer et landskap som minner sterkt om Hesnes i diktet «I Havsnød» (1861). Det mulige forbildet for «Terje Vigen» bodde også på Hesnes, og miljøet derfra er forbildet for diktet.[6]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Slektstre (utvalgte personer)
Treliste
  • Hans Huseland (f. ca. 1629), bonde på Huseland nedre
    • Salve Hansen Huuseland (ca. 1664–1698), bonde på Huseland
      • Ole Salvesen Huseland (1692–1755), skipskaptein
        • Salve Olsen Hesnes (1749–1813), skipskaptein, skipsreder og gårdbruker, gift med Ingeborg Bie (d. 1782) og andre gang med Louise Bentsdatter (=Bentzen) (1760–1814)
          • Ole Salvesen Ugland (1777–1815), skipskaptein
          • Ingeborg Salvesdatter (1786–1872), gift med skipskaptein Søren Bie Tellefsen
          • Bent Salvesen (1787–1820), skipskaptein og månedsløytnant, gift med Goron Cathrine Fegth, datter av trelasthandler og skipsreder i Drammen Jacob Fegth og Karen Sophie Westbye
            • Louise Salvesen (1808–1808)
            • Jacob Fegth Salvesen (f. 1809), flyttet visstnok til Afrika og ble gift med en engelsk kvinne
            • Ole Salvesen (f. 1810), flyttet visstnok fra Norge
            • Caroline Louise Salvesen (1812–1887), oppdratt hos onkelen Anders Juel, gift med skipsfører og skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Pauss
            • Salve Salvesen (f. 1813), sjømann, flyttet visstnok fra Norge
            • Gunder Gill Salvesen (f. 1815), styrmann per 1837
            • Iver Fegth Salvesen (1817–1890), skipshandler i Antwerpen
              • Betzy Cathrine Salvesen (f. 1850), gift med kjøpmann i Amsterdam Gerhard Bernard Theodoor Pelster
              • Agnes Salvesen (f. 1859), gift med skipskaptein Thorvald Petter Wettre
              • Annet Salvesen (f. 1863), gift med Johan Willem Kapteijn
              • Jennij Alexandra Salvesen (f. 1866), gift med Leendert Jan Goeman
              • Iver Feght Salvesen (1867–1916)
              • Gustav Frederik Waza Salvesen (f. 1869)
              • Otto Henrij Salvesen (f. 1870)
          • Maren Salvesdatter (f. 1789), gift med Niels Møller
          • Johanne Kristine Salvesdatter (f. 1790), gift Barholdt
          • Jens Salvesen (f. 1792), styrmann per 1817
          • Aanon Salvesen (f. 1794), skipskaptein og losoldermann i Grimstad, gift med Anne Elisabeth Dolholt (1792–1836) og andre gang med Hanne Dorthea Møller (1813–1873), datter av skipskaptein i Arendal Niels Møller
            • Søren Salvesen (f. 1818), flyttet til Gent i Belgia
            • Salve Salvesen (f. 1821), kjøpmann i Christiania (handelsborgerskap 1863), gift med Antoinette Christiane Kaarsberg (f. 1828 i Aalborg), datter av kjøpmann og russisk visekonsul i Aalborg Frederik Christian Kaarsberg og Antoinette Wilhelmine von Fangen, og andre gang med Cecilie Elisabeth Kaarsberg (f. 1838 i Aalborg), en yngre søster av hans første ektefelle
              • Antoinette Elisabeth Salvesen (f. 1858), gift med assuransedirektør Eivind Thorstein Owren
            • Louise Salvesen (f. 1824), gift med skipskaptein Christian Olsen Hesnes
            • Olave Christiane Salvesen (f. 1828)
            • Fredrik Anthon Salvesen (f. 1832), skipskaptein, Grimstad
              • Anne Marie Salvesen (f. 1866)
              • Elisabeth Salvesen (f. 1870)
              • Aanon Salvesen (f. 1873)
              • Ole Christian Salvesen (f. 1877)
            • Niels Møller Salvesen (f. 1845), skipskaptein
            • Anne Elisabeth Salvesen (f. 1849)
            • Marie Salvesen (f. 1851)
          • John Salvesen (1796–1885), skipskaptein og losoldermann i Risør
            • Harald Salvesen (1838–1918), skipskaptein, bosatt i Antwerpen
            • Severin Salvesen (f. 1840), styrmann
            • Hedvig Marie Margrethe Salvesen (1840–1913), gift med skipskaptein Gottfried Herman Christopher Høyer
            • Louise Salvesen (1845–1865), gift med skipskaptein Gottfried Herman Christopher Høyer
            • Agnes Helene Salvesen (1848–1934), gift med overingeniør Peder Schaanning
            • Robert Salvesen (f. 1854), bosatt på Trafalgar Square i London
          • Anne Salvesdatter (f. 1798)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vigeland, Nils P. (1953). Norge på havet. Oslo: Nasjonalforlaget. s. 393. 
  2. ^ Skogerboken, s. 110
  3. ^ Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 2, s. 704, 1962
  4. ^ Opptegnelser av Alfthan Vogt Brocklesby Juel, 1912
  5. ^ Frogner, Kjetil Thorbjørn, Fjære; som engang var, s. 259, Fjære historielag, 1990
  6. ^ Harald Noreng, Henrik Ibsens Terje Vigen : med bakgrunn i dikt og virkelighet, Grimstad bymuseum, 1990