Raška

Raska 1150-1220.

Raška (serbisk: Рашка) var den mest vellykkede serbiske staten i middelalderen. Den bestod fra 1091 til 1217. Navnet kommer trolig fra elven Raška i det sørvestlige Serbia. Staten oppstod i fjellområdene mellom Serbia, Bosnia og Montenegro. På 1100-tallet overvant den og innlemmet den tidligere serbiske fyrstestaten Duklja i sør. Dynastiene som forbindes med Raška, er huset Vlastimirović (fra 800-tallet til 960) og huset Nemanjić (fra 1166 til 1371).

Historie

Keiser Konstantin VII Porphyrogenitos beskriver Raška i sitt verk De Administrando Imperio og at det var bosatt av serbere fra begynnelsen av 600-tallet.

Vlastimirović-slekten som ble grunnlagt av knez Vlastimir og var sønnesønns sønnesønn til «den ukjente knezen» som ledet serberne fra Karpatene til Balkan, regjerte i Raška fra dette tidspunkt.^{[trenger referanse]}

Raška kom senere i kortere perioder til å være en vasallstat til Bysants. Bysants hadde sterk innflytelse over Raška, selv om Raška ofte var en upålitelig alliert og oppfylte helst sine egne ønskemål i sin omgang med sine grannestater.^{[trenger referanse]} Ikke før Stefan Nemanja, grunnleggeren av Nemanjić-slekten (den sterkeste serbiske kongeætten i middelalderen), skapte sitt serbiske rike med Raška i midten, kunne Raška gjøre seg fritt fra bysantinsk innflytelse.^{[trenger referanse]}

Navnet Raška levde lenge videre som et synonym for Serbia i Vest-Europa fra 1500-tallet frem til tidlig på 1800-tallet, selv om den angliserte formen Servia også ble benyttet.^{[trenger referanse]} Navnet Raška benyttes også for mer nordliggende områder befolket av serbere i Serbia, for eksempel Vojvodina og Šumadija.^{[trenger referanse]}