Band-e Amir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 34°50′23″N 67°13′51″Ø

Band-e Amir er det mest besøkte turiststedet i Afghanistan etter Buddha-statuene i Bamiyan.

Band-e Amir (persisk: بند امیر) viser til seks innsjøer beliggende høyt i Hindu Kush-fjellene i det sentrale Afghanistan. De ligger i ca. 3 000 meters høyde, vest for de kjente Buddha-statuene i Bamiyandalen. Selve navnet Band-e Amir, som bokstavelig talt betyr «kommandørens demning», refererer til kommandøren av de trofaste, imam Ali, den første sjiamuslimske imamen og den fjerde kalifen av sunnimuslimer. Innsjøene ble dannet av vann rikt på karbondioksid som strømmet ut av forkastninger og brudd for å avsette kalsiumkarbonat i regnvann i form av travertinvegger, som i dag samler vannet i innsjøene. De er dermed unike ved at de er delt med demninger av en type mineralavleiring.

Vannet i innsjøene er dypblått. Området er hjemmet til blant annet villgeiter og villsauer, i tillegg til ulv, rev, fisk, og dessuten en fugl som bare finnes i Afghanistan, nemlig den afghanske snøfinken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Band-e-Amir har vært et populært turistmål i Afghanistan siden 1950-årene, men antallet tilreisende stoppet nesten opp i årene mellom 1979 og 2001. Stedet skulle i realiteten bli Afghanistans første nasjonalpark på 1960-tallet, men på grunn av ustabilitet i den sentrale regjeringen på den tiden skjedde ikke dette. I 2004 fikk Band-e Amir beskyttelse som et verdensarvområde.[1] I 2008 erklærte National Environment Protection Agency of Afghanistan med støtte fra United States Agency området for Afghanistans første nasjonalpark.[2]

Den verdenskjente Bollywood-filmen Dharmatma fra 1975 med Feroz Khan og Hema Malini ble filmet i Band-e Amir.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Band-e Amir ligger ca. 75 kilometer nordvest for den antikke byen Bamiyan, nær byen Yakawlang. Sammen med Bamiyan utgjør de midtpunktet for Afghanistans turistnæring, og tiltrakk tidligere tusenvis av turister hvert år fra hele verden. Turismen har imidlertid avtatt noe i den senere tid som følge av den pågående krigen og urolighetene i landet. De seks innsjøene er:

  • Band-e Gholaman («Slavenes sjø»)
  • Band-e Qambar («Sjøen til kalif Alis slave»)
  • Band-e Haibat («Den prektiges sjø»)
  • Band-e Panir («Ostens sjø»)
  • Band-e Pudina («Villmyntes sjø»)
  • Band-e Zulfiqar («Sjøen til Alis sverd»)

Band-e Haibat er den største og dypeste av de seks, med en gjennomsnittlig dybde på ca. 150 meter ifølge en PRT-dykkergruppe fra New Zealand.

De hvite travetindemningene dannet av forkastningslinjer, som er utbredt i Band-e Amir-dalen, utgjør barrierene mellom innsjøene.

En annen lignende innsjø, Band-e Azhdar («Dragen»), ligger noen få kilometer sørøst for byen Bamiyan. Den har også blitt dannet ved at karbondioksidrikt regnvann rant ut av forkastninger i undergrunnen og avsatte kalsiumkarbonat, som ble til travertinvegger i likhet med de i Band-e Amir.

Band-e Amir-sjøene er en turistdestinasjon først og fremst om senvåren og sommeren, ettersom den høytliggende sentrale Hazarajat-regionen i Afghanistan er svært kald om vinteren, med temperaturer ned mot −20 °C.

Bekymringer[rediger | rediger kilde]

Problemer de besøkende står overfor er ujevnt terreng, steinete platå, mangel på grunnleggende fasiliteter og minelagte, ikke-asfalterte veier. De omkringliggende veiene var tungt minelagt av lokale militser og Taliban under deres respektive regjeringstider. Bare et smalt spor er ryddet for miner og er i bruk av trafikken.

Den eneste tilgjengelige basaren er en liten en som ligger ved siden av Band-e Haibat, der noen grunnleggende ting kan fås kjøpt. På grunn av manglende oppmerksomhet og fravær av noen vedlikeholdsansvarlig utgjør det økende antallet besøkende en trussel for den økologiske balansen i disse innsjøene, blant annet uregulert beite og visnende busker. Dette kan føre til sterk jorderosjon og til og med jordskred. Fiske ved bruk av strøm fra mobile aggregater og eksplosiver som granater har skadet det akvatiske økosystemet. Ifølge Wildlife Conservation Society har mye av parkens dyreliv gått tapt.[3] På grunn av manglende finansiering for avfallshåndtering har menneskelig avfall og søppel ført til økt forurensning. I 2008 forbød den afghanske regjeringen bruken av båter med bensinmotorer på vannene.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dupree, Nancy Hatch (1977): An Historical Guide to Afghanistan. 1st Edition: 1970. 2nd Edition. Revidert og utvidet. Afghan Tourist Organization. lenke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]