Baklader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Russisk bakladerkanon av typen haubitser

Baklader eller kammerlader er en betegnelse på skytevåpen som lades ved at kammeret åpnes og krutt og prosjektil (eventuelt patron) føres inn i selve kammeret fra baksiden, istedet for å gå veien via fremsiden av løpet. Motsatsen til bakledere er forladere (også kalt munnladere eller munningsladevåpen) hvor krutt og prosjektil må lades via munningen.

Bakladere ble først utviklet til militære formål, der det å kunne lade via kammeret har store fordeler. De kan gjerne lades hurtigere enn munnladere, de kan lades liggende og rifler kan lades med prosjektiler som er nøye tilpasset løpets diameter, slik at de styres av riflingen i løpet uten først å måtte bankes i form av ladestokk eller kruttladningen (se minié-prosjektil). Det siste fører til at bakladere kan skyte mer presis og bedre nyttegjøre seg kraften i drivladningen enn det forladere kan.

Det åpne kammeret skaper imidlertid problemer med kruttgasser. I de tidlige bakladerne der ammunisjonen var løst krutt eller patroner av et materiale som brant sammen med kruttet (slik som samtidige forladere) kunne gassen fra kammeret lekke ut i mekanismen og skade våpenet eller til og med skytteren. Etter hvert som patroner med hylse av messing ble vanlige og de mekaniske problemene med mekanismen ble løst, erstattet bakladere forladervåpen til alle formål, også sivile. I dag er det nesten bare kopier av tidlige våpen og enkelte typer bombekastere som lages som forladere.

Utviklingen av bakladermekanismer var en forutsetning for repetervåpen. Begrepet «baklader» brukes i dag stort sett om ikke-repeterende skytevåpen, tilsvarende de første enkeltskuddsvåpnenen fra 1800-tallet.

Tidlige bakladerkanoner[rediger | rediger kilde]

Akvarell av en tidlig bakladerkanon, berget fra vraket av «Mary Rose» på 1800-tallet.

Bakladerkanoner ble framstilt allerede i middelalderen. Disse kanonene var av jern og hadde utskiftbare kammerdeler som kunne lades separat. Dette økte skuddtakten betraktelig, men de relativt svake smidde jernløpene og problemer med å få overgangen mellom kammer og løp tett nok gav dem begrenset slagkraft og rekkevidde fordi en del av kruttgassen slapp ut uten å drive prosjektilet framover. Disse kanonene ble faset ut etter hvert som teknikken tillot helstøpte kanoner av bronse på slutten av 1500-tallet.[1] Bakladerkanoner dukket ført opp igjen på 1800-tallet, først som et resultat av utvikling av kilemekanismer og skruemekanismer som tillot en gasstett ladeport, og etter hvert som en videreutvikling av teknologi utviklet for håndvåpen.[2]

Håndvåpen[rediger | rediger kilde]

En belgisk Albini-Braedlin rifle fra 1867, en tidlig baklader av tipp-blokktypen

Selv om det finnes enkelte eksempler på bakladingsmekanismer for flintlås, ble slike våpen først vanlige og praktiske ved oppfinnelsen av tennhetten.[3] En tennhette gjorde det mulig å forenkle mekanismen betraktlig, slik at våpen med flere kamre ble praktiske. Dette banet vei først for pepperbox-pistoler og senere revolvere, som var de første effektive repeterende bakladerne. Tennhetter tillot også framstilling av patroner som kunne lades inn i kammeret slik de var, uten å måtte rives opp slik patroner til munnladere må. Bunnen i patronhylsa fungerte som et segl og sørget for at kruttgasser ikke slapp ut gjennom mekanismen. Fra 1860 og utover ble nesten alle skytevåpen laget som bakladere, fra kanoner til små pistoler.[4]

Rifler har vanligvis kraftigere patroner med mer krutt enn pistolammunisjon, slik at revolvermekanismen ikke var praktisk for slike våpen. En av de første riflene med bakladermekanisme var perkusjongeværet M1842 Kammerlader, men de fleste tidlige serieproduserte bakladerrifler var gjerne framstilt som modifikasjoner av eldre forladerrifler. Disse fikk en del av kammeret skåret bort, og en blokk med gjennomgående slagstift for tennhetten. Hanen fra perkusjonlåsen slo nå mot slagstiften, og hjalp til å holde blokken på plass under avfyring. Først på slutten av 1860-tallet kom roling-blokkmekanismen som var konstruert som bakladere for patroner helt fra bunnen av.[4]

I dag[rediger | rediger kilde]

Ruger no 1, en moderne enkeltskudds baklader som fortsatt er i produksjon

I dag brukes uttrykket «baklader» først og fremst for å betegne våpen som lades via kammeret med et enkelt skudd, i motsetning til repetervåpen med flere patroner i et magasin eller belte. Selv om de fleste skytevåpen i dag framstilles med en eller annen form for repetermekanisme, lages det forsatt enkeltskudds bakladere til spesielle formål, slik som Ruger no 1 som brukes en del til jakt på rein.

Kjente bakladervåpen[rediger | rediger kilde]

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Begrepet «baklader» brukes også i overført betydning om motorskip med overbygg og maskinrom plassert akter, eksempelvis veteranskipet DS «Hestmanden», som ble bygget i 1911.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sadler, John (30. mai 2006). Flodden 1513: Scotland's Greatest Defeat. Osprey Publishing. s. 100. ISBN 978-1-84176-959-2. 
  2. ^ Bryan Bunch & Alexander Hellemans (2004). The history of science and technology. Boston: Houghton Mifflin. s. 355. ISBN 0618221239. 
  3. ^ C. Blair (red.) (1983). Pollard's History of firearms (1st American ed. utg.). New York: Macmillan. ISBN 0025976303. 
  4. ^ a b Myatt, F. (1979): The illustrated enencyclopedia of 19th century firearms. Salamander books, New York