B-klasse undervannsbåt
| B-klassen | |||
|---|---|---|---|
 «B-2», «B-3» og «B-4» ved kai et sted i Norge 1927 | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Skipstype | Undervannsbåt | ||
| Oppkalt etter | ingen verdi | ||
| Bygget | 1923 ved Karljohansvern verft, Horten | ||
| Operativ | 1923–1945 | ||
| Byggeperiode | 1915–1929 | ||
| Skip planlagt | 6 | ||
| Skip bygget | 6 | ||
| Skip i tjeneste | 0 | ||
| Skip i opplag | 0 | ||
| Skip ute av tjeneste | 6 | ||
| Skip bevart | 0 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 420 tonn overflate, 545 tonn neddykket | ||
| Lengde | 51 m | ||
| Bredde | 5,3 m | ||
| Framdrift | 2 x Sulzer dieselmotor á 450 hk, 2 x el-motor á 350 hk. 2 x 70-cellers batteri. | ||
| Hastighet | 14,8 knop overflate, 11 knop neddykket. | ||
| Rekkevidde | 2900 nm overflate ved 9 knop, 150 nm neddykket ved 3,1 knop. | ||
| Bestykning | 4 torpedorør: 2 hekk, 2 baug. 2 reservetorpedoer. 1 x 76 mm kanon. | ||
| Mannskap | 23 | ||
| Note | Spesifikasjoner som bygget[1] | ||
B-klassen var den andre norske ubåtklassen, etter A-klassen. Ubåtene var basert på den amerikanske Holland-klassen. De seks båtene i klassen ble bygd fra 1915 til 1929.
Norske ubåter under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
 Da andre verdenskrig kom til Norge ved det tyske angrepet 9. april 1940, hadde landet ni ubåter: seks gamle i B-klassen og tre enda eldre i A-klassen («A2», «A3» og «A4» fra 1913).[2] Da tyske okkupasjonsfartøyer trengte forbi Odderøya, gikk «B-2» og «B-5» ut fra Kristiansand i grålysningen. De ble oppdaget av fiendtlige fly og beskutt. De to undervannsbåtene dykket, og la seg på bunnen i flere timer. Senere dykket de opp igjen, og gikk så inn til Fiskå verk. Der ble båtene liggende, og den tyske marinen overtok dem 11. april. «B-1» og «B-3» var stasjonert i Nord-Norge da krigen kom.[2] |
Båter i B-klassen[rediger | rediger kilde]
- «B-1» (1922–1946) flyktet til marinebasen Rosyth i Skottland 18. juni 1940, fra Narvik via Liland, Vardø og Færøyene.[2]
- «B-2» (1923–1940) tatt av tyskerne ved Fiskå i Kristiansand 11. april.
- «B-3» (1923–1940) senket av eget mannskap i Alsvåg i Vesterålen 10. juni for å forhindre tysk overtakelse. Beordret å flykte til Storbritannia, men måtte returnere og oppgis på grunn av batterieksplosjon.[2][3]
- «B-4» (1923–1940) lå til overhaling ved Marinens hovedverft i Horten,[2] tatt av tyskerne ved Filtvet ytterst i Drøbaksundet 10. april.
- «B-5» (1929–1940) tatt av tyskerne ved Fiskå 11. april.
- «B-6» (1929–1940) overgitt til tyske tropper 18. mai under trussel om bombing av havna i Florø. Brukt som tysk skoleskip et par år og deretter hogd opp.[2]
U-klassen[rediger | rediger kilde]
«Uredd», «Ula» og «Utsira» var de tre norske ubåtene i «The Norwegian Section» i 9th Submarine Flotilla under krigen. Båtene var av britisk V-klasse (norsk U-klasse), hadde norsk mannskap og base i Dundee. Den første båten, «Uredd», ble sjøsatt i 1941, men gikk på en mine og sank i norsk farvann i 1943. «Ula» var den allierte ubåten som senket flest fiendtlige skip i Europa.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Knudsen 2009, s. 57.
- ^ a b c d e f Søkbar digitalkopi av Sigurd Valvatnes Med norske ubåter i kamp (Eide, 1954)
- ^ Kindell, Don. «Naval Events, June 1940, Part 1 of 4 Saturday 1st – Friday 7th». Naval-History.net. Besøkt 17. april 2010.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knudsen, Svein Aage (2009). Tilstede og usynlig i 100 år. Bergen: Bodoni forlag. ISBN 978-82-7128-540-1.