Aslaug Ellefsen
| Aslaug Ellefsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. jan. 1919[1] | ||
| Død | 16. feb. 2005[1] (86 år) Bodø[1] | ||
| Beskjeftigelse | Telegrafist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs Frihetskors King's Medal for Courage in the Cause of Freedom | ||
Aslaug Lovise Ellefsen (1919–2005) var en norsk telegrafist som var aktiv i motstandbevegelsen under andre verdenskrig. Hun var sannsynligvis den eneste norske kvinne i tjeneste som telegrafist under krigen.[2]
Sammen med ektemannen Olaf Ellefsen kom hun i kontakt med SIS-agenten Einar Johansen, som hjalp dem med å sette opp en illegal radiosender basert på Moen i Målselv. Senderen fikk kodenavnet «Venus», og var sentral i å skaffe britene værmeldinger til bruk i jakten på slagskipet «Tirpitz».[3]
11. august 1944 ble ekteparet Ellefsen arrestert i et tysk raid mot boligen deres, der de drev radiosenderen. I tyske avhør nektet Aslaug Ellefsen kjennskap til de illegale radiosendingene, og etter tre uker i fengsel i Tromsø ble hun sendt til Oslo. Hun var på det daværende tidspunkt høygravid, og ble straks overflyttet fra Gestapo-hovedkvarteret på Victoria Terrasse til Ullevål sykehus. Etter nedkomsten skulle Ellefsen egentlig bli sendt til Grini, men uten videre forklaring ble hun løslatt den 17. januar 1945 og sendt hjem til moren i Ålesund.[4]
Aslaug Ellefsen og ektemannen fikk Haakon VIIs Frihetskors og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for innsatsen under krigen.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Dødsårsakregisteret, «Person: Aslaug Lovise Ellefsen»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveri, Elisabeth (1991). Kvinner i norsk motstandsbevegelse 1940-1945. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. s. 20. ISBN 8291107017.
- ^ Christensen, Jan og Moland, Arnfinn (2011). Myter om krigen i Norge 1940-1945. Nova. ISBN 9788292390412.
- ^ Krokan, Lillian (2000). De gjorde sin plikt - og mer enn det!: telekvinnenes innsats under 2. verdenskrig. [Oslo]: Norsk telemuseum. s. 132-134. ISBN 8291335214.
- ^ «Livsfarlig hemmelig tjeneste». aftenposten.no. 4. mai 1985. Besøkt 18. september 2016.
- ^ Sveri, Elisabeth (1998). Vindu til fortiden. [Oslo]: [Kvinners frivillige beredskap]. s. 41.