Arnold Wilson
| Arnold Wilson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. juli 1884[1] Bristol | ||
| Død | 31. mai 1940[1] (55 år) Eringhem | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, yrkessoldat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Clifton College | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Britisk India | ||
| Gravlagt | Eringhem churchyard | ||
| Utmerkelser | Distinguished Service Order Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden[2] Kommandørridder av Den indiske imperieordenen[2] Følgesvenn av Indias stjerneorden[3] | ||
Arnold Talbot Wilson (født 18. juli 1884, død 31. mai 1940 nær Dunkerque i Frankrike) var britisk civil commissioner i Bagdad i 1918-1920. I hans tid der brøt det ut opprør mot det britiske styre i Mesopotamiamandatet, og Wilson ble da raskt byttet ut med Percy Cox.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig, under Fredskonferansen i Paris i 1919, var han blant de få som foreslo, og med hell skulle få gjennomslag for, at det skulle hete Irak i stedet for det greske Mesopotamia. Iraq var hva araberne hadde kalt det aktuelle området i 1400 år, mens Mesopotamia var benyttet som områdenavn bare i vesten. Navneendringen var også antatt passende for å berede veien for britenes planlagte ekspansjon av det britiske mandatområdet til også å omfatte det oljerike for det meste kurdistanske vilajetet Mosul, i tillegg til de mesopotamiske vilajetene Bagdad og Basra.
Etter San Remo-konferansen i april 1920, da Folkeforbundet gav sin tilslutning til det britiske mandatet, brøt det ut opprør i midtre og sørlige Irak. Disse opptøyene ble ofte slått ned med stor voldsanvendelse av Wilsons administrasjon. Det totale antall irakiske døde fra disse opptøyene ble anslått til rundt 10 000 mennesker. Wilson foreslo en kompromissløsning som hans egen regjering ikke ville akseptere, og han ble byttet ut med Sir Percy Cox.
I 1933 ble han valgt til Member of Parliament for Hitchin. Før annen verdenskrig pådro han seg mye kritikk for sine sterke synspunkter. Tidsskriftet New Statesman hevdet at han var en beundrer av Hitler og uforblommet propagandist for Mussolini og Hitler. George Orwell kalte ham fascist, skjønt han også roste hans mot og hans patriotisme.
Wilson ble senere det tredje medlem av det britiske underhus som ble drept under annen verdenskrig. I den for våpengrenen høye alder på 55 år var han mannskap på et av Royal Airforces bombefly, og styrtet over Frankrike.
Verker[rediger | rediger kilde]
Hans bok The Persian Gulf ble publisert i 1928. Hans bok S.W. Persia: Letters and Diary of a Young Political Officer 1907–1914 ble publisert posthumt, i 1941.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kingmakers: the Invention of the Modern Middle East, by Karl E. Meyer and Shareen Blair Brysac, New York, London: W.W. Norton, 2008
- Late Victorian: the life of Sir Arnold Talbot Wilson, by John Marlowe.
- A Periplus of the Persian Gulf by Arnold Talbot Wilson.
- S. W Persia: Letters and Diary of a Young Political Officer 1907-1914 by Arnold Talbot Wilson.
- A Peace To End All Peace - The Fall of the Ottoman Empire and the Creation of the Modern Middle East by David Fromkin, Henry Holt & Co, New York, 1989.
- Sowing the Wind - The Seeds of Conflict in the Middle East by John Keay, W.W. Norton & Co, New York, 2003.
- Paris 1919 - Six Months that Changed the World by Margaret MacMillan, Random House, New York, 2003.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Arnold Wilson hos Hansards parlamentsdebatter