Arne Kristian Meedby
| Arne Kristian Meedby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juni 1915[1] Skjervøy[2] | ||
| Død | 23. des. 1993[3] (78 år) Narvik[3] | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, sorenskriver, politiker | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Narviks ordfører | |||
| 1968–1973 | |||
| Forgjenger | Sverre Øvergård | ||
| Etterfølger | Edgar Sneve | ||
Arne Kristian Meedby (født 1915 i Skjervøy, død 1993 i Narvik) var en norsk advokat og politiker. Han var ordfører i Narviks bystyre fra januar 1968 til desember 1973, hvorpå Narvik ble slått sammen med Ankenes kommune.[4]
Meedby ble uteksaminert cand. jur. i 1947 og ble dommerfullmektig ved byfogden i Tromsø. I januar 1949 ble han politifullmektig ved Troms politimesterembede. I august samme år ble han konsulent, og fra 1954 leder, ved LOs juridiske kontor og senere også høyesterettsadvokat.[5] I 1961 ble han sorenskriver, og senere byfogd frem til 1984, i Narvik.[6][7]
Medby vokste opp i Djupvik i Lyngen, og han var politisk aktiv på hjemstedet siden ungdomstiden. Senere ble han sekretær i Troms Arbeiderparti.[8] I 1952 ble han representant ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonen i Genève i Sveits. Fra 1964 var han bystyrerepresentant i Narvik for Arbeiderpartiet.[9][6] Arne Meedbys far, Anton Martinius Danielsen Meedby, var ordfører i Lyngen og ble senere Kåfjords første ordfører.[10]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Fremover 29. oktober 1983». s. 13. Dommer, politiker og humørspreder.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lofotposten, side(r) 24, utgitt 22. juni 1985[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gyldendals konversasjonsleksikon, utgitt 1965[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fremover, side(r) 6, utgitt 31. desember 1993[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fremover 29. 12. 1967». s. 1.
- ^ «Bergens Arbeiderblad 23. august 1949». s. 6.
- ^ a b Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1984. s. 354. ISBN 8257301868.
- ^ «Fremover 22. oktober 1983». s. 15.
- ^ «Nordlys 1. desember 1960». s. 7.
- ^ «Lofotposten 5. oktober 1963». s. 15.
- ^ Arbeidernes leksikon. Arbeidermagasinets forlag. 1935. s. 291.