Arnaud d’Ossat
| Arnaud d’Ossat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1537[1][2] Frankrike | ||
| Død | 13. mars 1604[3] (66 år) Roma[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diplomat, katolsk biskop (1596–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
_(14763952942).jpg)
Arnaud d’Ossat (født 20. juli 1537 i Larroque i Frankrike, død 13. mars 1604 i Roma) var en fransk kardinal, diplomat og katolsk biskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Arnaud stammet fra en enkel familie.[trenger referanse] Faren var smed. Han kunne takket være hjelp fra en adelig fra sin by studere først i Auch, så i Paris elokvens og filosofi under humanisten Petrus Ramus. Han fortsatte studiene i Bourges, og fulgte der jussforelesninger under juristen Jacques Cujas.
I Paris traff han Paul de Foix-Carmain, den senere erkebiskop av Toulouse, og gikk i hans tjeneste i 1572. I 1574 dro han med sin nye protektor til Roma, og i 1580, da Paul de Foix-Carmaing ble fransk ambassadør i Roma, ble han hans sekretær og forsvarte ham senere gom beskyldninger om sympati overfor kalvinistene. Han forble i Roma etter ambassadørens død i 1584, og ble da selretær for Frankrikes generalprotektor, først Luigi d’Este, og så François de Joyeuse.
I 1588 avslo han kong Henrik IIIs utnevnelse av ham til utenriksminister. Tilbudet kom etter at kongen hadde avsatt alle sine statssekretærer, blant dem Nicolas IV de Neufville de Villeroy. Ossats avslag var uten tvil motivert av hans lojalitet overfor sin venn og velgjører Villeroy.
Mot suitten av året dro han tilbake til Frankrike, etter at Frankrike og Kirkestaten hadde brutt sine diplomatiske forbindelser etter mordet på kardinal Louis de Guise.
I 1589 kom han tilbake til Roma for å forhandle frem fredsavtale mellom sitt land og Kirkestaten; den ble inngått den 19. september 1595.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 9. september 1596 ble han utnevnt til biskop av Rennes, og ble den 27. oktober samme år bispeviet i kirken San Marco i Roma-. Han forble i Roma som fransk diplomat. Han overtalte pave Klemens VIII til en forsonlig politikk overfor den nettopp konverterte kong Henrik IV - det medførte annullering av hans ekteskap med Margarete av Valois, aksept av hans allianse med den vantro sultanen i Tyrkia og med England, og utsettelse av både offentliggjørelsen av dekretene fra Tridentinerkonsilet i Frankrike, og monarkets restriktive tiltak mot de utviste jesuittene, som til tross for pavens ønske ikke fikk etablere seg i Frankrike.
Samtidig benyttet Arnaud d'Ossat sin innflytelse i Roma til gunst for franske humanister: Historikeren Jacques-Auguste de Thou (som hadde vært vitne til Bartolomeusnattens massakrer), filosofen Michel de Montaigne, og savanten Nicolas Claude Fabri de Peiresc.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I konsistoriet den 3. mars 1599 ble han utnevnt til kardinal av pave Klemens VIII. Den påfølgende 17. mars fikk han som kardinalprest tittelkirken Sant’Eusebio.
Den 26. juni 1600 ble han forflyttet til bispedømmet Bayeux. Han døde etter kort tids sykdom, før forhandlingene om overdragelse av bispedømmet til Jacques d'Angennes var blitt avsluttet. Han ble bisatt i kirken San Luigi dei Francesi i Roma, nær Piazza Navona. Hang gravmæle er det fortsatt, slkjønt inskripsjionene er en er erstatning dea ca 1763 ettersom den opprinnelige ble ødelagt under eb renovering av kirken.[6] Kardinal Guido Bentivoglio (1579-1644) sa om ham at aldri var det en mann mer verdig den kardinalråøde farge, grunnet hans religiøse iver, moralske integritet og lærdoms eminens.[7]
I løpet av sin diplomatiske karriere skrev Ossat mange brev og memoranda,[8] og et et valg av disse som ble trykket i 1614, tjente lenge som modell for diplomater, ikke bare på grunn av viktigheten av den behandlede materie, men særlig for det talent for fremstilling som Ossat legger for dagen i dem. Académie Française innskrev Ossat blant «de døde forfattere som har skrevet vårt franske språk på det reneste», og Lord Chesterfield skrev til sin sønn at «enkelheten og klarheten i kardinal d'Ossats brev viser hvordan forretningsbrev burde skrives».
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi var:
- Kardinal Agostino Valier (Valeri, Valieri) (1531-1606) *bispeviet ca 1535
- Kardinal Arnaud d'Ossat (1537-1604) *1596[9]
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Lettres au roy Henri le Grand et à Monsieur de Villeroy, depuis l'année MDXCIV jusques à l'année MDCIII, Paris : Joseph Boullerot, 1624
- « Cette sorte de lettres de grands homes traitants les affaires des grands princes (...) ont plus de naïveté que les harangues, qui sont ennuyeuses (...). Par cette sorte d'esprits, l'on donne l'âme à l'histoire, & particulièrement à la nôtre, les secrets de laquelle n'ont été connus depuis quelques années que d'un seul. » Présentées en ordre chronologique, les 260 lettres du diplomate éclairent l'histoire des relations tourmentées de la couronne de France avec le Vatican, ainsi que tous les enjeux stratégiques de la Contre Reforme et gallicanisme.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Georges Courtès (red.), Le Gers. Dictionnaire biographique de l'Antiquité à nos jours, Société archéologique et historique du Gers, Auch, 1999 ISBN 2-9505900-1-2
- Marie-Geneviève-Charlotte Thiroux d'Arconville, Vie du cardinal d’Ossat, avec son Discours sur la Ligue, 1771, 2 vol. in-8°.
Avbildninger[rediger | rediger kilde]
- Portrait original du cardinal d'Ossat par Dumonstier au Metropolitan Museum of Art de New York
- Portrait gravé sur cuivre par Melchior Tavernier, daté 1627, inséré dans l'édition des Lettres… publiée à Paris, chez Joseph Bouillerot en 1627.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ katolsk hierarki ID dossat[Hentet fra Wikidata]
- ^ oppført som Arnaud d’Ossat, bude.univ-tours.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500354035, utgitt 18. april 2015, besøkt 25. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 7. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ V. Forcella, Inscrizioni delle chiese di Roma III (Roma 1873), p. 32 no. 82 (original); p. 54 no. 139 (substitute).
- ^ Bentivoglio, Mémoires.
- ^ Abraham-Nicolas Amelot de la Houssaie (editor), Letres du Cardinal d' Ossat. Nouvelle edition, corrigée sur le manuscrit original et notablement augmentée, avec des notes historiques et politiques 5 vols (Paris 1698).
- ^ catholic-hierarchy.org dossat, lest 14. august 2022