Ariaithos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ariaithos eller Araithos (gammelgresk: Αριαίθωι; ̓́Αραιθος) var en historiker fra den greske bystaten Tegea. Deler av hans verk har overlevd i fragmenter. Det mest kjente arbeidet skrevet av denne forfatteren var Arkadika, som fokuserte på lokale myter i regionenArkadia.[1] Dette inkluderer også myter som omhandler lokale fortellinger i hans hjemby Tegea.

Det er usikkert når Ariathos levde, men det har blitt antatt at verkene hans ble skrevet enten i det 4. århundre f.Kr. eller det 3. århundre f.Kr.[2] Historikerne Madeleine Jost og James Roy fremsatte i 2010 argumenter for at det er mest sannsynlig at Ariathos' levetid sammenfalt med den hellenistiske perioden, siden han nevner at den trojanske helten Æneas var nevnt i fragmentene fra hans arbeid.[3] Det er usikkert om Ariathos også nedtegnet senere arkadisk historie i tillegg til fortellingene om regionens mytiske fortid. Hans beretning er unik ved at den er en beretning om arkadiske tradisjoner, nedtegnet av en arkadisk forfatter, noe som gjør fragmentene av hans arbeid avgjørende for vår forståelse av arkadisk historie.

Fragmenter[rediger | rediger kilde]

  • Fragment 1 er kjent i dag fordi det inngår i et verk av Dionysios fra Halikarnassos; der skriver Ariathos at Æneas bodde i arkadiske Orchomenus.[4]
  •  Fragment 2a og 2b er inkludert i Hyginus' verk og omhandler historien om Zevs og Kallisto som foreldre til den regionale eponyme helten Arkas.[5] Hans beretning skiller seg fra andre ved at han skriver at nymfen Kallisto var datter av Keteus, og ikke av Lykaon. Dette kan gjenspeile en lokal tegeisk versjon, siden Keteus kan ha vært opprinnelsehelten til keterne i Mysia.[6] Disse er knyttet til den lokale tegeiske helten Telephus.
  • Fragment 3 omhandler nymfen Kyrene; hvorfor denne nymfen er knyttet til regionen Arkadia er derimot ukjent.[7]
  • Fragment 4 omhandler fødselen av den arkadiske guden Pan, og gjør ham til en sønn av Aither, som var et lokalt navn for faren til Zeus, og av nymfen Oinoe[8], som etter den lokale tradisjonen var Zeus' barnepike.[9]
  • Fragment 5 omhandler hesten Arion, som ifølge Ariaithos var hesten til Heracles, og senere ble gitt til kong Adrastos av Argos.[10]
  • Fragment 6 nevner opprinnelsen til marafene, et folk innenfor det akamenidiske riket.[11]
  • Fragment 7 (7, 7a, 7b) handler om kampene mellom pylierne og arkadierne.[12]
  • Fragment 8 refererer til Hera som blinder Tiresias, en hendelse som fant sted ved fjellet Kyllini i Arkadia[13]
  • Marco Pearle og Stafano Vecchiato mener at nok et fragment av skriftene etter Ariathos kan finnes i det såkalte papyrus P. Oxy. 5049, som omtaler en mytisk skikkelse kalt Phylonome, som kan samsvare med skikkelsen med samme navn i Plutarks greske og romerske parallelle historier, som datter av Nyktimus, og elskerinnen til Ares.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jost, M. and Roy, J. (2010).
  2. ^ Nielsen, T.A. (2002), 46.
  3. ^ Jost, M. and Roy, J. (2010).
  4. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 1.
  5. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 2a and 2b.
  6. ^ Dowden, K. (1989) 183.
  7. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 3.
  8. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 4.
  9. ^ Cicero On the Nature of the Gods 3.53.
  10. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 5.
  11. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 6.
  12. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 7, 7a, 7b.
  13. ^ Ar(i)aithos of Tegea Brill's New Jacoby 316 frag. 8.
  14. ^ Pearle, M. and Vecchiato, S. (2015) 14-22.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Dowden, K. (1989) Death and the Maiden: Girls Initiation Rights in Greek Myth London: Routledge.
  • Jost, M. and Roy, J. (2010). "Ar (i) Athos av Tegea (316) ". In Jacoby Online. Brills New Jacoby, part III, edited by Ian Worthington. Brill: Leiden. http://dx.doi.org.bris.idm.oclc.org/10.1163/1873-5363_bnj_a316
  • Nielsen, T.H. (2002) Arkadia and Its Poleis in the Archaic and Classical Periods, Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.
  • Pearle, M. and Vecchiato, S. (2015) "More about P. Oxy 5094: Hecuba's Father, Stesichorus, and a New Fragment of Ar (i) aethus of Tegea", Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik, 194, 11-27