Antoine Wiertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antoine Wiertz

Antoine Joseph Wiertz (født 22. februar 1806 i Dinant, Belgia, død 18. juni 1865) var en belgisk maler og billedhugger i epoken som kalles romantikken.

Han ble født i Dinant i en relativt fattig familie, og ble medlem av kunstakademiet i Antwerpen i 1820. På grunn at Pierre-Joseph de Paul de Maibe var Wiertz' beskytter, gav kong William I ham et ettårig stipend fra 1821. Mellom november 1829 og mai 1832, oppholdt han seg i Paris og studerte de gamle mestre i Louvre.

I 1828, tok Wiertz del i Grand Concours, også kjent som Concours de Rome, men kom på annen plass. Han fikk den prestisjefylte Prix de Rome på sitt andre forsøk i 1832, noe som gjorde det mulig for ham å dra til Roma, hvor han var bosatt fra mai 1834 til februar 1837. Da han kom tilbake etablerte han seg i Liège med sin mor.

Under oppholdet i Roma, arbeidet Wiertz med sitt første store verk, Les Grecs et les Troyens se disputant le corps de Patrocle («Grekere og troianere sloss om Patroklos' kropp», fullført i 1836), over et tema lånt fra sang XVII fra Homers Iliaden.