Sugeanker
Et sugeanker er en forankringsteknologi som benyttes mye til å forankre flytende offshore-installasjoner til sjøbunnen.
Et sugeanker er en bøtteformet konstruksjon som senkes ned på havbunnen med åpningen ned. Ved å pumpe vann ut av ankeret skapes det et undertrykk inne i konstruksjonen, og ankeret suges dermed ned i sjøbunnen, forutsatt at denne består av løsmasser som ankeret kan trenge gjennom. Etter at ankeret er plassert blir forankringskjettinger festet på siden av sugeankeret. Etter installasjon fungerer sugeankeret på samme måte som en nedbanket pel og kan tåle store belastninger både horisontalt og vertikalt.[1]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Sugeankere ble først tatt i bruk i Nordsjøen i begynnelsen av 1980-årene, og ble utviklet for installasjoner der havdypene var for store til at plattformer kunne plasseres på sjøbunnen. Sugeankere var en enklere og billigere løsning enn nedbankede peler og gjorde det mulig å bygge ut petroleumsutvinning på større havdyp.
Aasta Hansteen-plattformen er forankret til havbunnen i Norskehavet med 17 sugeankre.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Prosjektet ble lagt dødt - nå får norske oppfinnere plass i oljens «Hall of Fame»». Teknisk Ukeblad. 9. september 2015.
- ^ «Det meste er ekstremt på Aasta Hansteen». Teknisk Ukeblad. 25. juli 2014.