Andre verdenskrig i Romania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den viktigste perioden i Romania var, i løpet av de siste tusen årene, i årene før og omkring Den andre verdenskrig.

Fram til 1938 var Romania et kongerike. Det fantes også mange politiske partier som innbyrdes var voldelige og kjempet mot Stortingets vedtatte demokrati. Særlig kommunister og legionærer var med i denne opposisjonen. Det førte til at i mellom 1928 og 1938 skiftet Romania 25 regjeringer.

Grunnloven fra 1923 ga kongen muligheten til å legge ned Stortinget og å organisere nye valg.

I 1938 ble det utformet en ny grunnlov som ga all makt til kongen Carol II og Stortinget var bare formelt og alle partiene ble samlet i ett parti i 1940 hva som kommunister og legionærer ikke hørte hjemme.

På det samme tid ved begynnelsen av krigen og tapet av krigen av Frankrike/Frankrikes tap av krig som garanterte grensene til Romania gjennom traktaten fra 23. august 1939, var grensene til Romania i fare på grunn av de sovjetiske, ungarske og bulgarske kravene som ble støtet av av Italia og Tyskland utenfra og av minoritetes forsamlingene innenfra.

Men den diktatoriske måten som Carol II brukte nyttet ikke, fordi verken opphisselsen sluttet eller grensene ble bevart. Sånn mistet Romania en tredjedel av territoriet og mer enn en fjerdedel av befolkningen og det var grunnen til at kongen ga opp makten høsten 1940, men først utnevnte han Ion Antonescu til Statsminister. Ion Antonescu dannet regjering av folk nær ham og av legionærer som på den tiden var ledet av Horia Sima. Det var fordi de historiske partiene nektet å samarbeide i styret av landet. Gjennom en lov undertegnet av den neste kongen, Mihai I, ble Romania erklært ”Legionær Nasjonal Stat”.

I 1941 begynte enheter fra den tyske og den rumenske hær kampen i øst mot Sovjetunionen, som ville ta tilbake Basarabia og Bucovina fra Sovjetunionen. Det ble en suksess og etterpå ba Hitler Antonescu om å gå videre over elven Nistru som var en av grensene mot Sovjetunionen før krig. Antonescu ba hæren om å gå videre over Nistru fordi Hitler lovet ham å hjelpe Romania med å få tilbake Transilvania som var et krigsbytte for Ungaria, en av Tysklands allierte.

I løpet av Antonescu styre leverte Romania til Tysklands krigsøkonmi: olje, matvarer og industrielle produkter. Selv om Romania og Ungaria var blant Tysklands allierte, var ikke Antonescu styre vennlig med Ungaria på grunn av at Ungaria beholdt Transilvania.

Carol II begynte og Antonescu fortsatte et ragnarokk imot jødiske mennesker i Romania men det var ikke så alvorlig som i andre deler av verden, kanskje på grunn av at Antonescu hadde jødisk stemor og hans første kone var jødisk og han hadde også en kollega fra skolen som var jødisk.

I 1942 overbeviste manøvrene av russiske tropper fra Stalingrad Antonescu om at Tyskland ville tape krigen og i begynnelsen av 1944 hadde Romanias økonomi falt i grus på grunn av kriggjeld til Tyskland.

23. august 1944 lovet kong Mihai at han skulle tvinge Antonescu til å gi opp makten hvis Antonescu nektet å undertegne våpenstillstanden med De forente nasjoner. Han nektet likevel og da avsatte kongen Mihai Antonescu og arresterte ham også. Samme kveld hevdet kong Mihai at Romania var igjen blitt et demokratisk land og at landet skulle begynne fra dette øyebliket å slåss mot Tyskland.

Sånn fikk Romania Transilvania tilbake etter mange kamper men den måtte gi opp Bucovina og Basarabia som var en del av Sovietiske Unionen i mange år med navnet Republikken Moldova.

Siden kong Mihai var den eneste som sto imot at kommunismen skulle utvikle seg videre, ble han tvunget å gi opp tronen og å flykte til eksil.