Ana Blandiana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ana Blandiana i 2008

Ana Blandiana (født 25. mars 1942, Timișoara) er en rumensk dikter og borgerrettighetsforkjemper. Hennes egentlige navn er Otilia Valeria Coman. Hun tok sitt forfatternavn etter Blandiana i nærheten av Vințu de Jos i fylket Alba, hennes mors landsby.

Liv[rediger | rediger kilde]

Datter av en dissenter[rediger | rediger kilde]

Ana Blandiana eller Otilia er født i Timișoara, som eldste datter av Gheorghe Coman (19151964), en prest som tilbrakte flere år i kommuniststyrets fengsel og døde i ulykke kun uker etter at han ble løslatt i et generelt amnesti, og Otilia (Diacu) Coman, en regnskapsfører. Blandianas søster Geta ble født i 1947. Otilia gikk på skole i Oradea fram til 1959.

Det samme året debuterte hun i tidsskriftet «Tribuna» i Cluj med diktet «Originalitate» («Originalitet») hvor hun for første gang signerte med aliaset Ana Blandiana. Året etter giftet hun seg med forfatteren Romulus Rusan. I 1963, etter et forbud på fire år på grunn av hennes fars status som dissenter, ble hun igjen utgitt i Contemporanul, redigert av George Ivașcu. I årene 19631967 studerte hun filologi ved Universitetet i Cluj. Hun utga sin første diktsamling i 1964, Persoana întâia plural (Første person flertall), med forord av Nicolae Manolescu. Blandiana ble kjent for Calcâiul vulnerabil (Den sårbare hælen, 1966) og hun opptrådte for første gang på Den internasjonale dikttevlingen i Lahtis i Finland.

Året etter flyttet hun til Bukarest og ble redaktør for tidsskriftet «Viața Studențească». I årene 19671970 hadde hun en månedlig rubrikk i tidsskriftet «Amfiteatru» om unge, døde diktere. I opprørsåret 1968 ble hun i mai invitert til å lese dikt ved et teater i Paris. I juni-juli reiste hun til Tsjekkoslovakia sammen med Romulus Rusan, som ble invitert av den tsjekkiske regjeringen til å skrive en bok om Prahavåren. Hun hadde to fjernsynssendte diktlesninger i 1969 sammen med regissøren Andrei Șerban og skuespillerne Irina Petrescu, Mariana Mihuț og Florian Pittiș. Hun utga også diktsamlingen A treia taină (Den tredje hemmelighet) og fikk den rumenske forfatterforeningens diktpris.

I 1970 utga hun essaysamlingen Calitatea de martor (I egenskap av å være vitne) og diktsamlingen Cincizeci de poeme (Femti dikt). Hun fikk også den rumenske akedemiprisen.

Reise i USA og Frankrike[rediger | rediger kilde]

I tidsrommet desember 1973 — mai 1974 deltok hun på et internasjonalt forfatterprogram ved University of Iowa i USA sammen med Romulus Rusan. De reiste med Greyhoundbuss rundt omkring i USA, noe som Rusan kom til å beskrive i sin bok America ogarului cenușiu (Den grå myndes Amerika). Blandiana lagde en kortfilm på 25 minutter for Kongressens bibliotek med egne dikt som hun leste opp.

I tidsrommet 19741988 har hun en ukentlig rubrikk kalt «Atlas», i tidsskriftet România Literară. Hun ble tvunget til å si opp stillingen i tidsskriftet Amfiteatru og hun jobbet deretter som bibliotekar ved Kunstakademiet i Bucharest. I 1976 kom essaysamlingen Eu scriu, tu scrii, el, ea scrie (Jeg skriver, du skriver, han, hun skriver). Det samme året ble hennes verker for første gang trykket i en fransk oversettelse i Anthologie du Club des Poètes. I 1978 deltok hun på Den første internasjonale poesifestivalen i Paris.

Søvnen i søvnen[rediger | rediger kilde]

Som følge av jordskjelvet den 4. mars 1977 mistet hun boligen i Strada Colonadelor, og bodde fra nå av for det meste i en landsby på Donausletten. Somnul din somn (Søvnen i søvnen), også dikt, kom ut. Deretter Cele patru anotimpuri (De fire årstider), prosa.

I 1980 utga hun Întâmplări din grădina mea (Ting som hendte i min hage) med barnedikt, og fikk den rumenske forfatterforeningens barnelitteraturpris. Året etter kom diktsamlingen Ochiul de greier (Gresshopperøyet), og plateselskapet Electrecord utga ei plate der Ana Blandiana leste 28 av sine egne dikt. I 1982 kom Poeme—Poems som tittelen antyder er en tospråklig utgave hvor hennes dikt var blitt oversatt til engelsk av Dan Duțescu.

Sammen med Romulus Rusan reiste hun i tre måneder til Egypt, Israel, Hellas, og Italia. Romulus Rusans boken O călătorie spre marea interioară (En reise til Middelhavet) dokumenterer reisen. Hennes prosaboka Proiecte de trecut (Fortidsprosjekter) kom ut også ut. Denne har også utkommet i et utvalg på norsk i Gyldendals Vita-serie i 1995, oversatt fra rumensk av Tor Fotland, under tittelen Portrett av et mareritt.

I 1983 kom Ora de nisip (Sandtimen), en antologiutgave samt 31 nye dikt. Året etter kom essaysamlingen Coridoare de oglinzi (Speilkorridorer).

Protestdikt[rediger | rediger kilde]

På midten av 1980-tallet med risiko for represalier fra kommunistregimet begynte Blandiana å skrive protestdikt som svar på de stadig vanskelige forholdet under diktaturet. I 1984 ble Blandianas dikt «Totul» («Alt») kortvarig utgitt i det litterære magasinet «Amfiteatru». Diktet var en liste over daglivets elementer i Bucharest i samtiden, diktet som en kommentar til kontrasten mellom det offisielle synet på livet i Romania og den alternative oppfatningen av dets enstonige lurventhet. Diktets kritiske natur førte til at utgivelsen av «Amfiteatru» ble trukket tilbake kun timer etter at det var blitt gjort tilgjengelig og dets redaktører sagt opp. Diktet kom uansett i oversettelse i vesteuropeiske media og hadde også for en tid skjult sirkulasjon i den rumenske undergrunnen.[1]

I 1985 fikk hun utgitt diktsamlingen Stea de pradă (Paradestjerne) og i 1986 ble hun invitert til London for diktlesninger, men de politiske myndighetene nekter henne å reise, og hun sender en kassett istedenfor. I 1987 utga hun boken Orase de silabe (Stavelsenes by) bestående av reisenotater hvor hun skrev om de land og byer hun har vært i. Det samme året ble hun oversatt til russisk, Stihotvorenia, rasskazî, asse. Selv om Ceaușescus hemmelige politi ga henne status som dissenter i 1989 ble hennes diktantologi Biblioteca Pentru Toti (Bibliotek for alle), men i hennes barnediktsamling Întâmplări de pe strada mea (Ting som skjedde på min gate) lar hun Ceaușescu bli parodiert som hannkatten Arpagic. Det førte til at hun ble forbudt, og bøkene hennes fjernet fra bibliotek og bokhandlere.

Romanias revolusjon[rediger | rediger kilde]

Etter den rumenske revolusjonen av 1989 Ana Blandiana gikk inn i politikken, og kjempet for å fjerne den kommunistiske arven fra administrasjonene foruten resten av samfunnet. Hennes litterære liv kom i bakgrunnen, skjønt hun utga Arhitectura valurilor (Bølgenes arkitektur, 1990), 100 de poeme (100 dikt, 1991), og Sertarul cu aplauze (Applausens skuff, prosa, 1992). Den rumenske PEN-klubben ble opprettet i 1990, og Ana Blandiana ble valgt som dens første president.

Blandianas internasjonale gjennombrudd var et faktum med oversettelser på 16 språk, blant annet: A Megálmodott, fortellinger, oversatt til ungarsk ved Lendvay Eva; The Hour of Sand, utvalgte dikt, oversatt til engelsk ved Peter Jay og Anca Cristofovici; Ngôi sao sân môi, dikt, oversatt til vietnamesisk ved Tuyen Tâp Tho; En kyrka full av fjärilar, dikt, oversatt til svensk ved Jon Milos; Kanskje noen drømmer meg, dikt, oversatt til norsk ved Ioan Valeanu og Wera Sæther.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Totul» – A poem by the former dissident writer – Ana Blandiana – i rumensk original og engelsk oversettelse