Amos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Russisk-ortodoks ikon av profeten Amos, 17-tallet (Ikonostasis fra klosteret i Kizji, Karelen, Russland).

Profeten Amos (ca. 800 – ca. 750 f.Kr) var en profet i Bibelen som har gitt navn til Amos' bok. Amos ble født i Tekoa i Juda rike, og levde der som hyrde før han fikk profetkall. Han regnes til de 12 «små profeter» i Bibelen. I Amos-boka i Bibelen heter det at han fremsatte sine syner da Ussia var konge i Juda (786 – 746 f.Kr) og Jeroboam II konge i det daværende Israel, altså Nordriket (783 – 743 f.Kr).

Rundt år 752 f.Kr mottok Amos sitt profetkall, som tvang ham til Betel som lå i Nordriket. Han stormet inn i Betels gamle helligdom og avbrøt den pågående seremonien med sin dommedagsprofeti. Begge rikene var på høyden av sin materielle makt, rikfolk hadde både sommerhus og vinterhus, mens fattigfolk led nød. Amos var den første av profetene som fokuserte på sosial rettferd og barmhjertighet. Hos Amos låner Jahve stemme til de fattige og undertrykte: «Hjelp den farløse til hans rett, og ta dere av enkers sak!»[1] I første linje av første profeti brøler Jahve som en løve av avsky over elendigheten han ser,[2] og jødene er ikke bedre enn goyim (= hedningene): «Hendene deres er fulle av blod! Vask dere, gjør dere rene!»[1] Jahve innskjerper at han ikke griper inn i historien for å forherlige Israel, men for å sikre sosial rettferd. Det er dette historien dreier seg om for Gud, og han truer med å bruke Assyrias hæren som straff mot sitt eget folk[3]: «Bare dere vil jeg kjennes ved blant alle folk på jorden. Derfor krever jeg dere til regnskap for alle syndene dere har gjort.»[4]

I denne situasjonen fremstod Amos som en domsprofet. «Gjør deg rede til å møte din Gud» er budskapet hans under den store høstfesten i Betel. Øverstepresten i Betel, Amasja, truet ham til å slutte med sine profetier, og Amos ble også beskyldt for å ville styrte kong Jeroboam.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jesaja 1
  2. ^ Amos 3,8
  3. ^ Karen Armstrong: Historien om Gud (s. 73), forlaget Gyldendal, Oslo 1995, ISBN 82-05-30365-7
  4. ^ Amos 3,1-2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørndalen, Anders Jørgen Untersuchungen zur allegorischen Rede der Propheten Amos und Jesaja – Berlin : de Gruyter, 1986 – XI, 398 sider ; 24 cm. – (Beiheft zur Zeitschrift für die alttestamentliche Wissenschaft ; 165). – (224). – Opprinnelig presentert som avhandling (doktorgrad) – Universitetet i Oslo, 1982. – Bibliografi: s. [356]-387. – Har forfatterregister og sakregister ISBN 3-11-010105-X
  • Barstad, Hans Magnus The religious polemics of Amos : studies in the preaching of Am 2,7B-8; 4,1-13; 5,1-27; 6,4-7; 8,14. – Leiden : E.J. Brill, 1984. – XIV, 244 s. ; 25 cm. – Bibliografi: s. 202-226. – ISBN 90-04-07017-6 Har forfatterregister, skriftstedregister og emneordregister
  • Rian, Dagfinn Så sier Herren : forelesninger over utvalgte tekster fra profetene Amos, Jesaja og Deutero-Jesaja – Trondheim : Tapir, 1977. – 134 s. – ISBN 82-519-0217-7
  • Sandved, Johannes Fortolkning til profetene Amos, Obadias og Jonas – Oslo : Lutherstiftelsen, Lunde, 1971 – 240 sider – (Bibelverket)
  • Seierstad, Ivar P. Die Offenbarungserlebnisse der Propheten Amos, Jesaja und Jeremia : Eine Untersuchung der Erlebnisvorgänge unter besonderer Berücksichtigung ihrer religiös-sittlichen Art und Auswirkung. – 2. Aufl. – Oslo : Universitetsforlaget, 1965 – S. 3-271. – (Scandinavian university books). – (224). – Avhandling (doktorgrad)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]