Amanuensis
Amanuensis er i Norge en vitenskapelig mellomstilling ved universiteter, som er under utfasing. Den utgjør tradisjonelt det laveste ordinære faste vitenskapelige stillingsnivået ved universitetene og rangerer under førsteamanuensis og over midlertidige vitenskapelige stillinger som stipendiat. Stillingen oversettes offisielt til engelsk som assistant professor. Kravet til stilling som amanuensis i Norge var fra 1900-tallet høyere grads eksamen (hovedfag, embedseksamen eller tilsvarende, normalt normert til 6–8 års studier[a]) og forskningserfaring av «et visst omfang» som ikke var presist definert, men som i praksis ofte ble regnet som rundt en halv doktorgrad. På grunn av konkurransen om stillingene, det lave antallet toppstillinger og mangelen på en personlig opprykksordning var det på deler av 1900-tallet ikke uvanlig at amanuenser hadde doktorgrad og/eller vitenskapelige kvalifikasjoner på nivå med mange dosenter og professorer. Stillingen var formelt likeverdig med universitetslektor, men hadde en friere stilling med mer forskningstid og bedre avansementsmuligheter, og hadde derfor i praksis høyere status enn lektorstillinger. Tradisjonelt var amanuensis en kombinert stilling med forskning, veiledning og mer begrenset undervisningsplikt, mens lektor var en ren undervisningsstilling.[1] Det var vanlig å kvalifisere seg som midlertidig ansatt stipendiat og/eller vitenskapelig assistent før man fikk fast stilling som amanuensis. Det ble etterhvert mulig for amanuenser å få opprykk til førsteamanuensis ved oppnådd doktorgrad eller tilsvarende forskningskompetanse, men opprykket var lenge avhengig av ledige «hjemler». Fra 1993 ble det innført en rett til personlig opprykk til professor ved oppnådd professorkompetanse. Stillingen er likeverdig med forsker III i instituttsektoren.
Historie[rediger | rediger kilde]
Ordets latinske opphav er «(servus) a manu», som i romerriket var navn på en tjener eller slave som var skriver og førte regnskap. På 1600-tallet ble selve tittelen amanuensis tatt i bruk som tittel for den som utførte faglig arbeid for en annen, men gjerne i form av renskrivning eller kopiskriving av andres arbeider, dvs. en sekretær. Amanuenser var i Norge fra 1800-tallet underordnede vitenskapelige tjenestemenn ved landets eneste universitet, Det Kongelige Frederiks Universitet. Opprinnelig var stillingene forstått som rene assistenter for professorene, og hadde dermed mest til felles med den moderne vit.ass.-stillingen. Førsteamanuensis oppstod som en opprykksstilling for amanuensis i andre halvdel av 1800-tallet, men det ble ikke skilt så skarpt mellom stillingene, og forskjellen var primært av lønnsmessig art.
På 1900-tallet ble amanuenser og universitetslektorer formelt likestilt, men amunuensene hadde en friere stilling med færre undervisningsplikter, mer forskningstid og bedre avansementsmuligheter, og amanuensene hadde derfor i praksis høyere status og til dels lønn enn lektorene. Mens amanuensisstillingen hadde oppstått på 1800-tallet og ble forstått som en kombinert stilling som arbeidet med både forskning og undervisning på alle nivåer, oppstod den moderne universitetslektorstillingen i etterkrigstiden som en stilling som primært skulle fylle mer elementære undervisningsbehov på lavere nivå og hadde opprinnelig liten eller ingen forskningstid.[2] Amanuensisstillingen ble fra 1940-årene også regnet som likeverdig med forsker III i instituttsektoren. Fra 1995 ble også høgskolelektor formelt regnet som likeverdig med stillingen, selv om de vitenskapelige kravene til høgskolelektor frem til da hadde vært lavere. Alle disse stillingene kalles tradisjonelt mellomstillinger fordi de rangerte over de tradisjonelle stillingene vitenskapelig assistent og stipendiat, men under førsteamanuensis og dosent ved universitetene og likeverdige institusjoner. Opprinnelig var amanuensis den vanligste mellomstillingen ved universitetene.
Den enkeltes innsats i stillingene vitenskapelig assistent og stipendiat la grunnlaget for å kunne søke på stilling som amanuensis.[3][4] Stillingen amanuensis er under utfasing og det blir derfor ikke foretatt nyansettelser i stillingen; i den grad nyansettelser forkommer på dette nivået ved universitetene og høyskolene brukes stillingstitlene universitetslektor og høgskolelektor.
I 1959 ble det innført en opprykksordning til førsteamanuensis. I opprykksreglementet het det at hovedvekten skulle ligge på vitenskapelige publikasjoner, at disse samlet skulle anses likeverdige med en norsk doktorgrad og at arbeidene skulle bedømmes av en kommisjon med tre medlemmer. Opprykk var imidlertid avhengig av ledige «hjemler» og var dermed ikke automatisk. Amanuensis- og lektorstillingene ble i etterkrigstiden omtalt som de faste vitenskapelige grunnstillingene ved universitetene, og stillinger som ikke var professorater/dosenturer ble normalt lyst ut på amanuensis-/lektornivå, mens førsteamanuensis primært var en opprykksstilling for enkelte i amanuensisgruppen.[1]
Amanuenser i det norske akademiske hierarki[rediger | rediger kilde]
Hierarki faset inn fra 1995[rediger | rediger kilde]
I Norge er amanuensis- og lektorstillingene tradisjonelt det laveste av tre ordinære faste vitenskapelige stillingsnivåer, og oversettes til engelsk som assistant professor.[5] Stillinger med betegnelsen assistant professor har i European Framework for Research Careers blitt definert som stillinger på R2-nivå, mens den høyere stillingen førsteamanuensis (associate professor) har blitt definert som R3.[6] R2 brukes imidlertid også om postdoktornivået. Selv om det ikke ble krevd norsk doktorgrad for amanuensisstillingen var utdanningskravet, normalt på 6–8 år, høyere enn for stillinger i andre land på R1-nivå (som kunne være bare bachelornivå). Amanuensisnivået har i et komparativt perspektiv mest til felles med R2-nivået i rammeverket, og utgjorde også formelt andre trinn i det vitenskapelige hierarkiet ved norske universiteter, over stipendiat- og vit.ass.-nivå. Generelt er amanuensis- og lektorstillingene typiske for et eldre stillingshierarki i Norge, da amanuensisstillingen er under utfasing og det sjelden foretas nyansettelser på lektornivå ved forskningsintensive institusjoner.
| Formalnivå (European Framework for Research Careers)[7] |
Forskerstigen (tradisjonelt i instituttsektoren) |
Forsknings- og undervisningsstigen (lektor–professor-stigen) (tradisjonelt ved universiteter) |
Undervisningsstigen (lektor–dosent-stigen) (tradisjonelt ved høgskoler) | |
|---|---|---|---|---|
| Professornivå R4 Leading Researcher |
Forsker I / forsker med professorkompetanse (SKO 1183) (Research Professor) |
Professor (SKO 1013/1404) (SKO 8013/9301 – II-stillinger) (Professor) |
Dosent (2006–) Undervisningsdosent (2003–2006) (SKO 1532) (Teaching Professor) Egne kompetansekrav: Dosentkompetanse | |
| Felles kompetansekrav: Professorkompetanse ← mobilitet på tvers → | ||||
| Førsteamanuensisnivå R3 Established Researcher |
Forsker II / seniorforsker (SKO 1109/1110) (Senior Researcher) |
Førsteamanuensis (SKO 1011) (Associate Professor) |
Førstelektor (SKO 1198) (Associate Teaching Professor) Egne kompetansekrav: Førstelektorkompetanse | |
| Felles kompetansekrav: Doktorgrad normalt krav utover dette ← mobilitet på tvers → | ||||
| Rekrutteringsstilling med doktorgrad R2 Recognised Researcher |
Postdoktor (SKO 1352) (Postdoctoral Fellow) |
|||
| Mellomstillinger | Forsker III / forsker (SKO 1108) (Researcher) |
Amanuensis (SKO 1010)´ Universitetslektor (SKO 1009) Høgskolelektor (SKO 1008) (Assistant Professor) | ||
| Felles kompetansekrav: Høyere grad ← mobilitet på tvers → | ||||
| Rekrutteringsstillinger uten doktorgrad R1 First Stage Researcher |
Stipendiat (SKO 1017/1378) (Research Fellow) |
|||
| Vitenskapelig assistent (SKO 1020/1019) (Research Assistant) | ||||
«Mobilitet på tvers» i figuren viser til at de formelle utdannings- og vitenskapelige kompetansekravene er de samme og at det er mulig å veksle mellom stigene fordi man har den samme vitenskapelige kompetansen, ikke til at den enkelte ansatt har en ubetinget rett til omgjøring av egen eksisterende stilling. Mobilitet vil normalt skje ved søknad på ny stilling, eller ved kallelse i professor II-stillinger. Eksempelvis vil en forsker II ha den vitenskapelige kompetansen som kreves for å bli ansatt som førsteamanuensis; det er også mulig å ha stillinger i begge stigene samtidig, mest typisk som forsker I og professor II.
Utvikling fra andre halvdel av 1900-tallet[rediger | rediger kilde]
Ikke alle universiteter brukte samme hierarki. Ved noen universiteter ble f.eks. ikke førsteamanuensisstillingen brukt i 1970-årene. Det fantes en rekke spesialiserte titler (av typen prosektor, geolog, sjefpsykolog og lignende). Den første figuren gir dermed et bilde av den relative plasseringen av de mest typiske stillingene i andre halvdel av 1900-tallet, før 1985. Dosentstillingen fylte før 1985 den funksjonen som er definert som R3 i rammeverket, mens førsteamanuensis tradisjonelt ble forstått som opprykksstilling innen amanuensisgruppen med krav til en viss forskningserfaring, men ikke nødvendigvis doktorgrad og klart under dosentnivået som gjerne ble regnet som forskningsarbeid tilsvarende to doktorgrader. Etter 1985 hadde ikke Norge noen egentlig stilling på R3-nivået, men førsteamanuensisstillingen har i praksis overtatt denne funksjonen i hierarkiet i tråd med at kravene til og konkurransen om disse stillingene ble skjerpet fra 1990-årene. Formalkravet til førsteamanuensis (vitenskapelig kompetanse på doktorgradsnivå) er likevel lavere enn kravene til R3-stillinger i andre land.
| European Framework for Research Careers |
Stillinger før 1985 |
|---|---|
| R4 | Professor |
| R3 | Dosent |
| R2 | Førsteamanuensis |
| Amanuensis, universitetslektor | |
| R1 | Vitenskapelig assistent, stipendiat |
| European Framework for Research Careers |
Utvikling fra 1980- og 1990-årene |
|---|---|
| R4 | Professor |
| R2–R3 (utvikling mot R3) |
Førsteamanuensis |
| R2 (fases gradvis inn) |
Postdoktor (ny) |
| R2 (fases gradvis ut ved universiteter) |
Amanuensis, universitetslektor |
| R1 | Stipendiat |
| Vitenskapelig assistent |
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Stillingen ble utfaset fra omtrent det tidspunktet den femårige mastergraden ble faset inn
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Innstilling fra Stillingsstrukturkomitéen. [Trondheim]: Tapir. 1967.
- ^ Næss, Siri (1973). Universitetslektorer. Oslo: Institutt for rettssosiologi og Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning. ISBN 8299009901.
- ^ Rekruttering til humanistiske fag. Oslo: NAVF. 1978. ISBN 8272160234.
- ^ Nilsen, Yngve (2005). En sterk stilling?. Vigmostad & Bjørke. s. 18. ISBN 8241903979.
- ^ «Amanuensis / assistant professor». UHRs termbase for universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og høgskolerådet. Besøkt 11. september 2019.
- ^ «Tenure and Tenure Track at Leru Universities» (PDF). League of European Research Universities. 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 25. juni 2021.
- ^ Eric Iversen; m.fl. (2014). International and Sector Mobility in Norway (PDF). NIFU.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av amanuensis