Alviske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Wikipedia is a free encyclopedia» skrevet med Tengwar

Alvisk er et fellesnavn for en gruppe språk utviklet av J.R.R. Tolkien, hvorav flere går for å være veldig vakre.

Språkene[rediger | rediger kilde]

Det finnes to velutviklede versjoner av alvespråket: sindarin (grå-alvisk) og quenya (høyalvisk).

Sindarin er det språket som av alvene ble brukt til daglig i Midgard i Tredje tideverv, og er basert på walisiske lyder. Sindarin kom, som alle alvespråk, fra primitivt alvisk, og utviklet seg i Midgard før Første tideverv av de alvene som ikke dro over havet til Aman.

Quenya var språket til de alvene som fullførte reisen til Aman. Det ble ført tilbake til Midgard ved starten av Første tideverv, hvor det ble ansett som et mer formelt språk. I Tredje tideverv var det få alver i Midgard som fortsatt snakket quenya; det hadde gått over til å bli et slags midgardsk latin og ble mest brukt under seremonier. Språkets fonologi er basert på finsk.

En rekke andre beslektede språk finnes også, men de har ikke blitt like godt utarbeidet av Tolkien eller han har rett og slett forkastet dem.

I bøkene benyttet J.R.R. Tolkien vanligvis det latinske alfabetet til å skrive ned de alviske språkene, slik at folk flest kan få et inntrykk av hvordan de høres ut, men han utviklet også tre typer skrifttegn som ble brukt av figurene i historiene: cirth (runer), sarati (lite brukt) og tengwar. Man kan se disse tegnene i enkelte illustrasjoner.

Historikk[rediger | rediger kilde]

De alviske språkene ble oppfunnet av J.R.R. Tolkien som en del av hans fasinasjon for språk. Han har skrevet at han ikke laget språkene til bøkene, men at han laget bøkene for språkene; språkene kom først, og så kom det tilhørende folket og landskapet. Språkene er i bøkene spesielt mye brukt i navn, men det er også noe lyrikk. De har et ekstremt bra derivasjonssystem, som gjør at ord har tilknytning til hverandre på samme måte som i naturlige språk. Man kan kjenne igjen bestanddeler av det sindarinske ordet ithil ‘måne’ i navnet på boka Silmarillion; sil betyr ‘lys’, og silmarillene er edelsteiner med et lys som nærmest er hellig for alvene.

Det finnes mange forskjellige utkast til det samme språket, ettersom J.R.R. Tolkien arbeidet med språkene hele sitt voksne liv, men den versjonen som benyttes i Ringenes herre anses av de fleste for å være den endelige. J.R.R. Tolkien fant også opp flere språk utover de alviske, slik som dvergenes khuzdul og menneskenes vestrønt. Sistnevnte inneholder mange låneord fra alvisk, noe som reflekterer menneskenes tidligere tette bånd til alvene.

De alviske språkene ble etter 2001 veldig populære, etter at Peter Jacksons Ringenes herre-trilogi kom, og gjorde alt Tolkienrelatert meget populært.

Noen som kan språket[rediger | rediger kilde]

Helge Kåre Fauskanger er en nordmann som lenge har vært interessert i de alviske språkene. I 1999 startet han internettsiden Ardalambion, som i dag regnes for verdens desidert beste side når det gjelder informasjon om alvisk, samt det beste verktøyet for å lære seg språkene.

Alle de originale oversettelsene til alvisk i filmene er gjort av David Salo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]