Vestrønt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vestrønt eller «alltungemålet» er menneskespråket i den fiktive romanen Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Språket er mildnet og beriket av alvisk. Opprinnelig var språket fra dem alvene kalte edain eller atani som var menneskenes fedre.

I tredje tideverv var dette morsmålet for alle skapninger i Midgard som bodde i kongerikene Arnor eller Gondor (unntatt alvene). Disse kongerikene strakk seg langs kystene fra Umbar til Forochelbukten, og videre nord til Tåkefjellene og Ephel Dúath. Vestrønt hadde også spredd seg nordover langs Anduin, i traktene vest for Floden, og opp til Sverdliljevollene.

I Drúadan i Anórien og i åsene i Dunnland levde det rester av et gammelt folk som før hadde bodd i Gondor. De snakket sine egne språk, og Rohirrim bodde i viddene i Rohan. Likevel ble vestrønt brukt som et annenspråk mellom de som holdt på sitt eget.