Allmenning (gater)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Allmenning er i Norge fellesområder (gater og plasser) i byer. Det er særlig i Bergen betegnelsen allmenning har overlevd fra middelalderen som navn på brede, tverrgående gater eller avlange plasser. Ordet kommer fra gammelnorsk almenningr av almennr som betyr alle menn(esker) eller hele befolkningen.

Kart over Bergen i 1823 viser allmenninger som brede gater særlig mellom rekkene av sjøboder langs Vågen og vinkelrett på denne. Parallelt med Vågen går smalere gater.

I middelalderen var allmenning en benevnelse for vei til allmenn bruk i byen eller på landet, og er i Bergen fortsatt navn for flere av byens sentrale og brede gater anlagt særlig for å hindre spredning av brann.[1][2]

Bergen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Allmenninger i Bergen

Magnus Lagabøtes bylov av 1276 har den første kjente omtale av allmenning i Bergen: «Allmenninger» skulle ligge «på tvers av vår by» til forskjell fra «streter», som skulle gå parallelt med sjøen.[3] Byloven fastsatte at allmenningene skulle være åtte alen (4,4 meter) brede. Påbudet om allmenninger som branngater skriver seg trolig fra brannen i 1248. De eldste kjente allmenninger i Bergen er fra høymiddelalderen og gikk oppover fra Vågens østbredd (Bryggen). Maria allmenning (Mariakirkjualmenningr) fra sjøen til Mariakirken ble avdekket av arkeologer i 1979. Vetrlidsallmenningen tilsvarer middelalderens Auta allmenning ved Bryggens sørgrense. Vetrlidsallmenningen ble utvidet flere ganger og var på det meste, etter brannen i 1702, 100 alen bred slik at den isolerte Bryggen brannmessig fra resten av Bergen. Etter brannen i 1702 ble allmenninger, etter pålegg fra Frederik Gabel, anlagt med 75 til 100 alen bredde. Niolaikirkeallmenningen er midt på Bryggen og tjente også som Bergens torg nedenfor Bergens gamle rådstue ved Vågen. Murallmenningen vest for Vågen hindret spredning av brannen i 1582 og flere allmenninger ble anlagt.[4][5]

Torgallmenningen er den største av flere brede gater som går på tvers av de lange gatene som går parallelt med Vågen i Bergen.
Foto: Mittet

Trondheim[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Allmenninger i Trondheim

I Trondheim var allmenning tidligere betegnelser på gateløp i Midtbyen, særlig øst-vest. Allmenningene i Trondheim var både branngater og ferdselsårer. Fra 1681 var allmenningene Trondheims bredeste gater og Nedre og Øvre allmenning var to brede gater i øst-vest-retningen. Åpninger rekken av bryggehus langs elvehavna kalles også allmenninger.[6] Stretene i den middelalderske Trondheim (før 1681) var smale og kronglete.[7]

Oslo[rediger | rediger kilde]

Fra Gamlebyen i Oslo er middelalderens Biskopallmenning som løp mellom Oslo torg og Bjørvikshavna kjent. Clemensallmenningen gikk omtrent parallelt med Biskopallmenningen, omtrent vinkelrett på Østre og Vestre strete i gamle Oslo og til Clemenskirken.[1][2]

Da Bjørvika ble byfornyet og forvandlet fra havn og industriområde til boligområde, var et sentralt grep å regulere syv allmenninger. Den mest kjente av de nye allmenningene er Stasjonsallmenningen som går fra gangbroa over jernbanesporene, gjennom Barcode ned til fjorden. [8]

Kristiansand[rediger | rediger kilde]

I Kristiansand var allmenningene steder langs sjøen og elva der allmuen kunne legge til og komme i land. Allmenningene er i tidens løp blitt privatisert. "Langfeldts allmenning" er i dag den kommunale småbåthavna. [9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. s. 145. ISBN 8203220312, ISBN 8203220134, ISBN 8203220282. 
  2. ^ a b Keller, Karl-Fredrik (1994). Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon. Oslo: William Dall, Prosjekthuset produksjon AS. ISBN 8291455007. 
  3. ^ «Allmenning», Bergen byleksikon
  4. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 
  5. ^ Hallaråker, Peter (2000). Offisielle stadnamn i Møre og Romsdal: inndelingsnamn og kommunikasjonsnamn med vekt på veg- og gatenamn. Volda: P. Hallaråker. ISBN 8299583810, ISBN 8299583802. 
  6. ^ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257306428. 
  7. ^ Fra Nidarnes til Trondheim: vandringer i et bylandskap. Trondheim: NINA-NIKU. 1997. ISBN 8242608296. 
  8. ^ Dokk Holm, Erling (20. mai 2020). «En urban velsignelse». Aftenposten. «Er det mulig å bygge harmonisk by i 2020? Et svar på dette spørsmålet er å finne i Bjørvika i Oslo. Her finner vi et torg som demonstrerer hvordan intelligent byplanlegging og god arkitektur kan skape funksjonelle og vakre plasser.» 
  9. ^ Kulturminnekomiteen (2011). Kulturminner i Kristiansand. Kristiansand: Kristiansand kommune. s. 6. «Det er fra gammelt av flere allmenninger i Kristiansand som i tidens løp er blitt privatisert» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Allmenning_(gater)&oldid=24213962»